Generelt

Michael (www.michaeljournal.no) er et vitenskapelig kvartalstidsskrift som utgis av Det norske medicinske Selskab. Michael er godkjent som vitenskapelig publikasjonskanal (nivå 1) i det norske universitets- og høyskolesystemet. Alle vitenskapelige artikler gjennomgår ekstern fagfellevurdering (peer review). Alle artikler gjennomgår redaksjonell språkvask før publisering. Vår e-postadresse er michael@dnms.no.

Michael inviterer forfattere til å sende inn artikler om medisinsk historie, medisinsk humaniora, samfunnsmedisin og helsepolitikk. Redaksjonens oppgave er å vurdere innkomne manuskripter og tilrettelegge stoff for publisering. Michael publiserer ikke artikler som har vært offentliggjort tidligere.

Forfatterbetaling for publisering (article-processing charge (APC)) avhenger av publikasjonstype og institusjonstilknytning. For forfattere uten prosjektfinansiering kan betaling frafalles etter individuell vurdering. Institusjonsfinansierte artikler belastes normalt med mellom 10 000 og 20 000 NOK, avhengig av artikkellengde og utstyr (f.eks. fargebilder).

Michael publiserer artikler på skandinaviske språk eller på engelsk (UK). Artiklene skal være skrevet for en bred leserkrets. Forkortelser bør unngås, og de som likevel brukes, må forklares første gang de opptrer i teksten.

Michael er et tidsskrift med åpen tilgang (open access) som publiseres på nettstedene www.michaeljournal.no/ og https://journals.uio.no/michael, samtidig som det utgis på papir. Alt innhold publiseres under Creative Commons-lisensen CC BY-ND 4.0. Det innebærer at forfatterne har kopirettighetene, og at alle kan kopiere og distribuere artikler fra Michael i hvilket som helst medium eller format og til et hvilket som helst formål. Artiklene må gjengis uendret og med kildeangivelse. Dersom man bearbeider eller legger til noe i artikkelen, kan ikke den endrede artikkelen distribueres. Den publiserte artikkelen kan fritt deponeres i et vitenarkiv uten tidsforsinkelse.

Michael redigeres etter redaktørplakaten og er medlem av Committee on Publication Ethics (COPE), og følger retningslinjene derifra og fra International Committee of Medical Journals (Vancouvergruppen). Michael er medlem av Fagpressen og Norsk tidsskriftforening.

Artikkeltyper

Originalartikler skal presentere ny kunnskap, skaffet til veie av forfatterne gjennom egen forskning. Dette kan f.eks. være egne studier basert på pasientmaterialer, arkivstoff eller andre historiske eller samtidige kilder. Det kan også være kvalifiserte nytolkninger av eksisterende materiale, litteratur eller annen informasjon. Teksten skal gjøre klart greie for hva som er forfatternes bidrag, og det vitenskapelige resultatet. Negative funn, eller bekreftelse av tidligere funn, regnes også som publiserbar ny kunnskap. Vitenskapelige artikler, uavhengig av forskningsfelt, skal redegjøre for materiale og metode og bør i utgangspunktet være satt opp i henhold til IMRAD-strukturen (introduksjon, materiale og metode, resultater og diskusjon/fortolkning). Disse elementene kan ha andre overskrifter dersom stilistiske hensyn tilsier det.

I en vitenskapelig oversiktsartikkel vil forfatterne vanligvis presentere et kvalifisert utvalg av studier, tekster og annen informasjon om et spesielt problem og ende sin oppsummering med hva som oppfattes som essensen og den beste, tilgjengelige kunnskap. Det må være med et metodeavsnitt som begrunner utvalget av kilder som oversikten bygger på.

I en kronikk presenterer forfatteren et synspunkt og diskuterer dette på en balansert måte. Fakta må dokumenteres. Kronikkens hensikt er å gi leserne argumenter for egen tenkning. Synspunktet som settes fram og hvorfor dette er aktuelt akkurat nå, skrives innledningsvis.

Lederartikler og bokanmeldelser skrives på invitasjon fra redaksjonen.

Praktiske råd

Før man skriver et manuskript til Michael, bør man se på en av de nyeste utgavene av tidsskriftet (www.michaeljournal.no). Der vil man se hvordan tabeller, figurer og referanser er satt opp. Vitenskapelige artikler skal ikke overskride 4000 ord. Kronikker skal ikke overskride 3000 ord.

Manuskripter sendes til michael@dnms.no. Kontaktforfatter mottar et kvitteringsbrev som beskriver den forventede redaksjonelle prosessen.

En artikkeltittel skal fungere som et ultrakort sammendrag som gjør det klart for leseren hva dette handler om ved første blikk. Tittelen skal også gjøre artikkelen lett å finne igjen i ulike søkesystemer.

Vitenskapelige artikler skal åpne med et sammendrag på inntil 200 ord som presenterer hovedbudskapet i artikkelen. Kronikker skal enten åpne med et sammendrag eller en kortfattet ingress som frister til videre lesning – avhengig av kronikkens innhold.

Mellomtitler skal skrives med halvfet skrift. Hvis nødvendig, kan man dele inn i et ytterligere undernivå med overskrifter i kursiv. Hyppige mellomtitler letter lesingen.

Referanser og litteraturlister

Kun referanser til litteratur og andre kilder som har vært brukt ved utarbeidelsen av manuskriptet, skal inkluderes. Unntaksvis gis referanser som fotnoter. Det skal bare henvises til tilgjengelige, publiserte arbeider. Referanser settes fortrinnsvis til sist i setninger, og to ulike henvisningssystemer aksepteres:

• Vancouver-systemet der det i teksten vises til referanser nummerert med arabiske tall i parentes. De nummeres etter hvert som de kommer, den første som (1). Samme referanse beholder sitt tall selv om den forekommer flere ganger. Ved flere referanser samtidig skilles de med komma (1, 2). Ved mer enn to fortløpende referanser brukes (lang) strek (5–8). Henvisninger til sidetall gjøres slik: (1, s. 25).

• Harvard-systemet der forfatternes etternavn og arbeidets publikasjonsår settes inn i teksten i parentes. To forfattere av samme publikasjon skrives med & mellom navnene, ved tre eller flere, brukes et al. (Andersen 1998, Andersen & Steinsholt 1998, Steinholt et al. 1998). Henvisninger til sidetall gjøres slik: (Andersen 1998, s. 114–144).

Listen over brukte referanser plasseres etter teksten under overskriften Litteratur. I Vancouver- systemet er listen kronologisk, i Harvard-systemet alfabetisk. Selve referansene skrives etter samme standard i begge systemer.

Referanser har tre ledd som skilles med punktum: Forfatter(e). Tittel. Publiseringskilde.

Eksempler

Moksnes KM. Dr. Gjessings biobank. Michael 2024; 21: 410–424.

Fossberg BC, Frich JC. Kommuneoverlegers opplevelse av egen rolle. Tidsskrift for Den norske legeforening 2022; 142: 121–126.

Bentsen H, Solberg DK, Refsum H et al. Bimodal distribution of polyunsaturated fatty acids in schizophrenia suggests two endophenotypes of the disorder. Biological Psychiatry 2011; 70: 97–105. https://doi.org/10.1016/j.biopsych.2011.02.011

Malt UF, Årsland D, Lund A, red. Biologisk psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. https://www.nb.no/items/cd04cad559d54707e554917b691189bc?page=0 (3.9.2024)

Olsen BO. Recreation or professional necessity. I: Larsen Ø, red. The shaping of a profession. Physicians in Norway, past and present. Canton, MA: Science History Publications, 1996: 258–275.

Norges offentlige utredninger. Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2. NOU 2022; 5: 77–118.

Meld. St. 38 (2020–2021). Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2021.

Tabeller og figurer

Tabeller og figurer inkluderes i manuskriptet og oversendes ikke som separate vedlegg.

Tabeller brukes for å presentere og dokumentere en prosess eller et vitenskapelig funn. Hver tabell skal settes opp på en egen side med tabellnummer og tabelltekst i kursiv under tabellen. En tabell skal kunne stå for seg selv og være forståelig uavhengig av artikkelteksten. Innholdet i tabellen skal ikke gjentas i teksten.

Diagrammer, tegninger, flytskjemaer osv. betegnes i Michael som Figur og blir nummerert i den rekkefølgen de opptrer i artikkelen. I figurene må bokstaver, tall og symboler ha en størrelse og omfang som passer til det trykte formatet i Michael. En figur skal være forståelig, uavhengig av artikkelteksten. Innholdet i figuren skal ikke gjentas i teksten. Figurtekst skrives i kursiv under figuren.

Ved gjengivelse av illustrasjonsmateriale gjelder reglene for behørig kildehenvisning. For fotografier skal fotografen krediteres ved navn, der det er mulig. Innkjøpte generelle illustrasjonsbilder fra bildebyråer har oftest liten informasjonsverdi og bør unngås. Det er forfatterens ansvar å innhente relevante tillatelser. Bruk fortrinnsvis jpg-format (minst 300 dpi).

Til sist

Eventuelle takksigelser skal skrives kort til sist i artikkelen. De som takkes, må ha gitt tillatelse til dette.

Under artikkelen skal det stå i kursiv for hver forfatter:
artikkelforfatters navn
e-postadresse
postadresse
Deretter en minibiografi på en til to setninger etter hver forfatter.

(Oppdatert februar 2025)