Kjærlighet og seksualitet i vikingetiden

Kjærlighetens rammer blir omtalt både i sagaer og av skalder (5). Men disse kildene er usikre og subjektive, som påpekt ovenfor. Siden vikingesamfunnet i hovedsak besto av treller, bønder og storfolk, kan det antas at kjærlighet og seksualitet hadde forskjellige kår og rammer blant de ulike gruppene. Man vet at slektene generelt ble knyttet til hverandre via heterofile ekteskap. Ekteskapene hadde dessuten ofte til formål å øke makt og oppnå viktige allianser, samt sikre videreføring av maktforholdene til de neste generasjoner. En viking kunne sannsynligvis ha flere seksuelle partnere, både kvinner og menn. Det var imidlertid politisk viktig å erkjenne sine etterkommere og ta stilling til arvegangen. Dette fordi erobringer, allianser, makt og eierskap måtte befestes gjennom lang tid for å bli bestående.

Man vet ingenting sikkert om Ivar Benløses seksualliv eller partnere. Han regjerte over store landområder, noe som gjerne forutsetter at man vil befeste seg der over flere generasjoner. Han forsvinner imidlertid fra historien uten at noen barn arver hans posisjon og kan ta vare på erobringene. Etter Ivar Benløses død mistet vikingene makten over sine besittelser på de britiske øyene, sannsynligvis nettopp fordi man ikke klarte å befeste makten gjennom flere generasjoner (3, 6).

Ivar Benløses liv og sykehistorie

Som eldste barn av den første kjente vikingen Ragnar Lothbrok, var det sannsynligvis forventet at Ivar Benløse skulle etterfølge sin far som leder for den store vikinghæren. Ivar var født med handikap. Hva gjorde man med barn og etterkommere som hadde handikap i vikingtiden? I motsetning til eksempelvis romersk og gresk kultur, hvor kroppslig fullkommenhet var en forutsetning for å bli vellykket i samfunnet, aksepterte vikinger handikap. I tillegg til Ivar Benløses handikap, var også et av hans søsken, Sigurd, født med forandringer på det ene øyet. Arkeologiske funn tyder på at medfødte handikap forekom hos vikinger, og at de allikevel deltok i slag og på tokter til tross for sine fysiske begrensninger.

Detaljene rundt Ivars helsetilstand er sparsomme. Sannsynligvis hadde han problemer med å gå, i alle fall over lange avstander (6, 7). Det er uklart om han kunne stå og gå kortere distanser. Historiske kilder omtaler både hans fysiske styrke og svakhet. En historie som beskriver hans styrke, handler om en hellig ku som tilhørte svenske vikinger. Ivar Benløse red på kuas rygg og drepte den ved å skyte den med en pil. Historien har flere mystiske og overnaturlige elementer i seg, dermed er beretningen unøyaktig. Historiene om Ivar peker på at han var en intelligent og snartenkt leder. Disse egenskap gjorde hans erobringer vellykket.

Ivar deltok i krigshandlinger. Noen av hans slag er gjenfortalt i engelske skildringer, laget mange år etter Ivar Benløses død. Illustrasjoner viser ham liggende på vikingskjoldene etter et slag i England. Noen av de viktigste erobringene gjorde Ivar Benløse og hans brødre i England og Irland. Historikere mener at toktet til England og Irland var foranlediget av at Ivars far Ragnar ble drept i England etter et mislykket tokt. Det toktet Ivar Benløse deltok på i England, varte i flere år. Vikingene kontrollerte nordre og østre deler av England, og de gjeninnførte sin egen religion i de erobrede områdene. Ivar forsvinner fra fortellingene, og hans dødsdato forblir usikker. Det er antatt at han døde i Dublin i 873. Ivar døde sannsynligvis ikke som følge av krig eller tokt, det ville ha vært omtalt i historiske dokumenter. Derfor er det mest sannsynlig at han døde som følge av sykdom.

Hva feilte Ivar Benløse?

Hva vet vi om Ivar Benløses helse og vaner? For det første – hans kallenavn: Benløse. Navnet kan henvise til erektil dysfunksjon, men kan også tolkes som at han haltet (8). Hadde Ivar Benløse erektil dysfunksjon? Han hadde ingen kjente seksuelle partnere, og han fikk ingen etterkommere som kunne overta hans herredømme. Det siste er kanskje det mest oppsiktsvekkende, fordi å erobre land og befeste makt kunne ikke gjøres i løpet av bare én generasjon. Erobringer som blir gjort bare for kort tid, har både historisk og politisk svært liten betydning. Det er altså ingenting i ettertid som tyder på at Ivar Benløses herredømme ble avbrutt på grunn av krig. Fortolkning av historiske kilder gir også grunn til å tro at Ivar Benløse døde av sykdom (3, 6).

Det synes klart at Ivar Benløse hadde bevegelsesvansker. Siden fortellingen beskriver at han kunne skyte med pil og bue, dreier hans handikap seg først og fremst om gangvansker. Mest sannsynlig hadde han bevegelsesvansker fra fødselen eller fra tidlig i barneårene. Det er fremmet teorier om at han hadde feil i bendannelsen. Mest utbredt er teorien om at han led av osteogenesis imperfecta – en sjelden, arvelig sykdom som kan ha forskjellige alvorlighetsgrader (3, 6). Ofte er benbrudd og synlige deformiteter til stede. Kunne Ivar Benløse ha en slik sykdom? I lett grad kanskje, hvis man tar utgangspunktet i at han hadde gangvansker. Det er ingenting i kildene som viser til benbrudd eller deformiteter. Tilstanden er arvelig, og flere særtrekk er beskrevet, som for eksempel hypermobile ledd og blå skleraer. Ivar Benløse er fremstilt i ettertid med blå øyne, men ikke med blå sklera. Hypotesen kan heller ikke forklare hvorfor Ivar Benløse tilsynelatende hadde en sterk overkropp (3). Hans forskjellige aktivitetsproblemer kan forklares enten ved at han hadde varierende funksjonsnivå over tid, og/eller at det var forskjell på styrken i ulike deler av kroppen. Feildannelse av ben forventes å opptre over hele kroppen, slik at feil bendannelse virker som en lite sannsynlig forklaring. Kildene gir heller ingen støtte for teorien om at Ivar Benløse led av benskjørhet (6). Igjen virker det helt usannsynlig at benskjørhet bare skulle ha rammet bena hans. Benskjørhet er en generell sykdom, men mindre bevegelse i deler av kroppen kan fremme benskjørhet som lokal komplikasjon.

Siden Ivar Benløses helseproblemer er beskrevet nesten fra fødselen av, bør også to nevrologiske tilstander vurderes. Hverken historikere eller medisinere har vurdert dette tidligere. Den første muligheten er ryggmargsbrokk – en medfødt tilstand som forårsaker delvise eller komplette lammelser i bena. Det finnes grader av sykdommen. Ved lettgradig ryggmarsskade som følge av ryggmargsbrokk vil man forvente delvis gangfunksjon, men mer uttalte lammelser eller funksjonssvikt etter fysiske anstrengelser. Erektil dysfunksjon forekommer hos personer med ryggmargsbrokk i voksen alder. Den andre tilstanden som kunne forklare hans helseproblemer, er blødning i brystryggen med påvirkningen av ryggmargen. Blødning rundt og/eller i ryggmargen kan forekomme som fødselsskade. På samme måte som ryggmargsbrokk kan også denne tilstanden gi delvise eller komplette lammelser i bena og erektil dysfunksjon.

Avslutning

I ettertid er det vanskelig å gjette hvilken sykdom som var hovedårsaken til Ivar Benløses helseplager. Historiske dokumenter kan ikke uten videre tas til inntekt for at osteogenesis imperfecta var den mest sannsynlige sykdommen. Nevrologiske lidelser (enten ryggmargssbrokk eller blødning i ryggmargen på nivå med brystryggen) kan være mer sannsynlige forklaringer på hans handikap. Men uansett diagnose forblir hans politiske gjerninger oppsiktsvekkende og fortjener å bli husket i ettertid.