En god og en dårlig side

I Italo Calvinos (1923–1985) fabulerende litterære verden møter vi flere adelsmenn. En av dem er en vicomte – i romanen Vicomten som ble delt i to (5). Vicomte er en middelaldersk adelstittel som i rang står mellom greve og baron, som på norsk kalles visegreve. Det hadde brutt ut krig og vicomte Meraldo di Terralba trådte ut på slagmarken. Uforvarende kom han til å stå rett foran en kanon da det ble avfyrt et kanonskudd. Skuddet gikk rett i brystet på ham og han ble delt i to på langs. Det lot seg ikke gjøre å lappe ham sammen til én vicomte igjen. Men om ikke annet, og på mirakuløst vis, fikk man berget de to halvdelene. Den høyre halvdelen av vicomten var til og med uten en skramme:

Snart skulle pussige vitnesbyrd bre seg i området. Den ene halvdelen av vicomten er slem og utspekulert, mens den andre er god og mild. Den onde halvdelen blir grepet av et forunderlig «halveringsraseri». Han snitter levende organismer i to. I trærne henger det igjen halve pærer skåret på langs, halve frosker hopper levende omkring og blomster og sopper står halve igjen.

Innen medisinen fins det enkelte tilstander som typisk rammer kun den ene hjernehalvdelen. Et eksempel er Rasmussens encefalitt, som er en kronisk betennelsestilstand som gjerne debuterer i barneåra (6). Dette kan resultere i alvorlig epilepsi, kognitive vansker og halvsidige lammelser. Det kan også oppstå språkpåvirkning, avhengig av hvilken hjernehalvdel som er rammet. For høyrehendte er gjerne venstre hjernehalvdel viktigst for språk. Dette understreker at det er en lateralisering av en del funksjoner i hjernen, det vil si at for enkelte funksjoner er dominante hjernehalvdel viktigere og for andre den ikke-dominante halvdelen.

Det er forskning som kan tyde på at den høyre hjernehalvdelen er mer dominant for emosjonell kontroll, noe som kan betraktes som en tendens til emosjonell lateralisering (7). En slik type lateralisering som er beskrevet i Calvinos litterære univers er på den annen side ikke et fenomen vi pleier å støte borti i vanlig klinisk nevrologi. En halv hjerne i manko er antakelig litt i overkant. Går det så bra med litt mindre hjerne?

Sjelelig

Om du skulle fjerne en del av hjernen, hvilken del ville du da ofre? Dette er ikke en hverdagslig problemstilling for de fleste av oss. Men for nevrokirurger er dette et spørsmål de av og til må ta stilling til. For eksempel er dette et aktuelt spørsmål når en person har fått påvist en hjernesvulst som skal opereres bort. Ideelt sett bør svulsten opereres bort fullstendig og med god margin. Men hva om svulsten ligger nær områder av hjernen som er særlig viktige for språk og motorisk funksjon, slik at det å fjerne mye hjernevev vil kunne gi betydelige utfall som manglende språk eller lammelser? Hjerneområder som har slike helt tydelige funksjoner, omtales gjerne som elokvente, men andre områder kalles ikke-elokvente (8). Men selv om det kan virke mindre åpenbart hvilke funksjoner enkelte deler av hjernen har, er det nok ikke slik at store deler av hjernen er helt «stum» og bare en fyllmasse.

Et vanlig spørsmål pasienter og pårørende har før en hjerneoperasjon, er gjerne: «Kommer jeg til å bli den samme etter operasjonen?» Hva man konkret sikter til med et slikt spørsmål, varierer nok. Men det er kanskje ikke hvorvidt man vil kunne få en lammelse i en arm man da først og fremst tenker på? Kan det være at man sirkler rundt spørsmålet: Hva vil det si å være menneske? Hvor selve sjelen er lokalisert, er et spørsmål som har beskjeftiget mang en nevroviter opp gjennom tidene. Fra et kartiansk ståsted burde nok nevrokirurgen holde seg unna konglekjertelen, også kalt epifysen eller corpus pineale (9). René Descartes (1596–1650) mente denne strukturen midt i hjernen var forbindelsen mellom kropp og sjel. Det er nok slik at enkelte deler av hjernen er mer sjelelige – om man kan si det slik – men disse områdene samvirker med andre områder som tilsynelatende har «enklere» og mer hverdagslige arbeidsoppgaver. Så om man – i det litt provokative hjørne – spør hvor lite hjerne man kan ha og fortsatt være menneske, hva skal man svare?