Ujevnt om helseledelse

Ralf Kirchhoff, Erlend Vik, Atle Ødegård, red.

Helseledelse: om utfordringer og lederroller i endring

Bergen: Fagbokforlaget, 2024

253 s.

ISBN 978-82-450-3708-1

Dette er en vitenskapelig antologi som består av en innledning og 11 kapitler. Redaktørene er tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Molde. Forfatterlisten omfatter 19 personer med bakgrunn innen samfunnsvitenskap, helsefag, økonomi og juss. Boken er skrevet for ansatte i helsetjenestene og studenter på masternivå.

I flere kapitler omtales en rolletypologi fra 1970-årene hvor ledelsesfunksjonen er definert gjennom fire roller: produsent, administrator, integrator og entreprenør (PAIE-modellen). Modellen har hatt begrenset utbredelse innen fagfeltet helseledelse internasjonalt og nasjonalt. Regjeringen har i Nasjonal helse- og sykehusplan for 2016–2019 definert ledelsesfunksjonen i norsk helsetjeneste til å omfatte ansvar for strategi (endringsprosesser), drift, personell og kommunikasjon.

Kapittel 1 inneholder teoretiske perspektiver på ledelse og organisasjoner. Kapittel 2 tematiserer det indre livet i organisasjonene, og forfatterne peker på betydningen av å beherske ulike språk og koder gjennom flerstemt eller «polyfon» ledelse på tvers av ulike systemer. Kapittel 3 presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om egenvurdert kompetanse blant 94 ledere i sykehus, hovedsakelig på seksjonsledernivå. Kapittel 4 presenterer funn fra en intervjustudie av seks ledere på seksjonsnivå i sykehus hvor funksjonen som bindeledd i rollen som mellomleder er tema. Kapittel 5 presenterer en dokumentanalyse av 21 tilsynsrapporter.

Kapittel 6 har som mål å gi en introduksjon til prioritering og ledelse. Forfatterne skriver at prioriteringskriteriene for den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke er politisk eller offentlig vedtatt. Dette er ikke riktig. Kriteriene ble behandlet i Stortinget 5. april 2022 (Innst. 221 S (2021–2022)). Stortinget ga sin tilslutning til nytte, ressursbruk og alvorlighet som prioriteringskriterier. Forfatterne nevner ikke systemet Nye metoder eller blåreseptordningen, heller ikke klinisk etikk-komiteer som en arena for å drøfte vanskelige spørsmål.

Kapittel 7 omhandler en kvalitativ studie hvor 11 personer er intervjuet om «fjernledelse». Resultatene er relevante og kan bidra til refleksjon om forutsetninger for ikke-stedlig ledelse hvor det å bygge tillit og utvikle relasjoner er viktig. Kapittel 8 gir en analyse av termen bærekraft i helsepolitiske dokumenter i perioden 2015–2022. Forfatterne konkluderer med at bærekraft «nærmest er et ikke-tema». Til slutt peker de på oppdragsdokumentet for 2023 til de regionale helseforetakene og skriver at det er «ingen endring i omfang eller tematisering av bærekraftbegrepet». I dokumentet har regjeringen innført «bærekraftig og rettferdig ressursbruk» som et mål for helsetjenesten. Dokumentet gjøres gjeldende gjennom foretaksmøtet. Leser man protokollen fra møtet 17. januar 2023, vil man se at de regionale helseforetakene fikk i et tydelig klimaoppdrag med å omstille virksomheten og å rapportere om klimagassutslipp og klimarisiko. Kanskje diskusjonen og epilogen ville sett annerledes ut hvis forfatterne hadde kikket på protokollen? Til slutt følger tre teoretiske kapitler om henholdsvis ledelse i kommuner, tillit og innovasjon.

Antologien inneholder interessante og originale bidrag, men kvaliteten er noe varierende. Noen av kapitlene bærer preg av å være skrevet av forfattere med en viss distanse både til fagfeltet og praksisfeltet.