Farmasøytene tar vare på historien sin

564-565

Michael 2023; 20: 564–565

Gjennom intervjuer med 33 farmasøyter blir vi kjent med den nyere historien til norsk farmasi og apotekvesen. Historien presenteres av dem som selv har opplevd den.

Prosjektleder Anne-Gerd Granås

(foto: Magne Nylenna)

Formålet er å formidle den kulturhistoriske utviklingen av farmasøytenes rolle på nye måter til studenter, allmennheten, og farmasinæringen.

Rundt 100 interesserte lyttere var til stede da prosjektet Farmasihistorier ble lansert 24. august i Domus Bibliotheca ved Universitetet i Oslo.

– Det handler om å ta vare på fortellingene mens de er tilgjengelige, understreket prosjektleder Anne-Gerd Granås, som er professor i farmasi ved Universitetet i Oslo. Hun har opplevd at flere av dem hun har intervjuet, er blitt borte i tiden før lanseringen. Sammen med Knut Werner Lindeberg Alsén som er ansvarlig for lyd og bilde, har hun intervjuet 33 sentrale personer i norsk farmasi om hva de har opplevd gjennom siste del av det 20. århundret. Intervjuene blir publisert på nettsidene til Universitetet i Oslo. https://www.mn.uio.no/farmasi/tjenester/farmasihistorier/

Undervisningsprosjekt

Noen farmasøyter forteller om hvordan apotekhverdagen og legemiddelindustrien var i siste del av forrige århundre, andre har vært sentrale påvirkere i helseforvaltningen gjennom utredningsarbeid og foreningsliv.

Undervisnings- og formidlingsprosjektet er et samarbeid mellom farmasiutdanningene ved OsloMet, UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Filmene er laget til bruk i undervisningen ved de fem universitetene. Anne-Gerd Granås sier at de bruker korte filmsnutter fra intervjuene i forelesninger for å gi studentene et historisk innblikk fra folk som faktisk var med «der og da».

Hvordan dagens unge som er formatert for TikTok og YouTube, skal fristes til å bruke en hel halvtime på et intervju, er uklart. Men for godt voksne med interesse for helsehistorie er dette en gullgruve.

Eksempel til etterfølgelse?

Intervjuene ble gjort i Farmasihistorisk museum på Folkemuseet på Bygdøy. De historiske omgivelsene gir autentisitet til innholdet. Granås byr på gode samtaler med profesjonell lyd, og hun bruker en personlig, men forsiktig intervjuteknikk.

Hun roser lyd- og bildetekniker Knut Werner Lindeberg Alsén: – Engasjer en journalist som kan dette med lyd og video, sier Granås som et råd til andre som blir inspirert til å ta vare på sitt fags historie. Lyden er spesielt viktig når man skal formidle litt lengre historier. Ikke vent for lenge med å sette i gang. Hvis man venter for lenge, vil mange historier gå tapt.

Halvparten av kostnadene på omtrent 700 000 kroner er finansiert av Universitetet i Oslo, og halvparten kommer fra Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi. I tillegg har mange bidratt i prosjektet med et betydelig antall ubetalte timer.

Magne Nylenna

magne@nylenna.no

Magne Nylenna er professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og redaktør i Michael.