En fengende roman om hovmod og fall

Ida Hegazi Høyer

Kirurgen

Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2022

266 s.

ISBN 978-82-10-05 821-9

Handlingen i denne boken er lagt til våre dager, og rammen må være Ullevål sykehus – et universitetssykehus i hovedstaden, og med et stort akuttmottak. Her jobber Henrik Wold som overlege i gastrokirurgi. Han er grenseløst ufordragelig, selvsentrert, selvsikker, respektløs og følelseskald. Han er en respektert kirurg, men har ingen positive karaktertrekk. Det meste av handlingen dreier seg om han og tankene hans. De andre personene i boken er nærmest statister og kun et fåtall er utrustet med navn.

Vi får en omfattende beskrivelse av Henrik Wolds arbeid og privatliv. På sykehuset er han opptatt av å utføre store og vanskelige operasjoner, og han har en oppfatning om at suksess med det vil kvalifisere han til å bli avdelingens neste sjef. I privatlivet har han en kjæreste og en far som er enkemann. Overfor disse to opptrer han like usympatisk og lite omtenksom som overfor pasienter og sykehusansatte. Handlingen kulminerer i et personlig ragnarok med en dramatisk komplikasjon etter en operasjon, stor skuffelse for hans karriereplaner og problemer i privatlivet. Han fikk som fortjent!

Boken er lettlest, engasjerende og vanskelig å legge fra seg. Handlingen drives fint fremover. Språket er godt, og vanskelige faguttrykk forekommer knapt. Da kunne forfatteren gjerne unngått annet språklig jåleri. Jeg måtte slå opp hva maniert betyr. Forfatteren omtaler sykehusfenomener og kirurgiske prosedyrer på en korrekt og fin måte. Noen glipp er det. Titlene assistentlege og turnuskandidat ble avviklet i henholdsvis 2003 og 2017. Det at faglig dyktighet i 1990-årene ble erstattet av andre kriterier for lederutvelgelse, ville en mer realistisk rollefigur ha fått med seg i 2020-årene. Dette er pirk, men verre er det at hovedpersonen er tegnet så negativt at han har blitt urealistisk. Om han var skapt mer sammensatt, slik de fleste av oss er, ville boken blitt mer interessant, men kanskje vanskeligere å skrive. Og kanskje ikke noen bok i det hele tatt. En bok har det blitt, og den er leseverdig, men setter ikke dypere spor enn å få bekreftet at hovmod står for fall.