Samtalen går videre

– Pasientjournalen er i seg selv en samtaleplattform, sa professor Erik Fosse. Der snakker legen og sykehuset med seg selv, og der snakker de sammen. Etter hvert er pasienten også blitt med i samtalen. Neste deltaker er datamaskinen. Han skisserte framtidens mulige bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten. Algoritmer og automatisering kan bidra både i diagnostikk og behandlingsbeslutninger basert på journalinnholdet

Arrangementet var ikke bare en boklansering, men også begynnelsen på det som kan bli et forum for norsk helsespråk. Erlend Hem orienterte om planene på vegne av Gruppe for norsk medisinsk fagspråk, Språkrådet og Direktoratet for e-helse som også står bak bokinitiativet. I 2023 er det planlagt ytterligere to seminarer, et i Legenes hus i Oslo, og et hos Direktoratet for e-helse. Målet er å utvikle og forbedre det norske helsespråket.

Pasientjournalen

Flere og ulike målgrupper gjør det vanskelig å finne et språk som ivaretar alle journalens funksjoner. Samtidig er politikere, språkrøktere og helsepersonell enige om at pasientjournalen er et viktig satsingsfelt for språklig bevissthet og at den nye boka er et nyttig hjelpemiddel (figur 2).

Direktoratet for e-helse arbeider for å finne et felles språk for ulike behov. I Helseplattformen i Midt-Norge har man lansert en digital innbyggerportal for helse- og omsorgstjenester som har fått navnet HelsaMi. Det er investert mye tid i brukermedvirkning og brukertesting.

Journalskriving på nynorsk er en særlig utfordring, sa professor Geir Sverre Braut. Han utfordret «substantivsjuka» i journalene og den overdrevne bruken av passivt språk. Det kan fungere som ansvarsfraskrivelse, sa han.

Språklig beredskap

Med utgangspunkt i erfaringene fra koronapandemien ble programmet avsluttet med en panelsamtale ledet av kommunikasjonsdirektør Stine Camilla Bjerkestrand i Direktoratet for e-helse. Hun styrte ellers hele seminaret med fast hånd og tydelig stemme.

Paneldeltakerne var enige om at helsetjenesten trenger en språkpolitikk også for beredskap. – Det vi gjør mellom krisene er viktigst, sa Bente Aae, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest. Christina Rolfheim-Bye i Folkehelseinstituttet påpekte behovet for et målrettet, skreddersydd språk til ulike grupper.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, oppsummerte det hele med et allmenngyldig råd: Fortell ting så enkelt og presist at flest mulig forstår mest mulig!