Formelle roller

Det medisinske fakultet så det som sin oppgave å bidra i utdanning og kompetanseheving hos allmennlegene. Mange sykehusavdelinger arrangerte regelmessig kurs i sine respektive fagområder. Fakultetet hadde en egen videre- og etterutdanningskomite (VEUK), som både skulle samordne og utvikle kursporteføljen. Her kom professor Sigurd Humerfelt tidlig med, fra 1976 som formann helt til han gikk av i 1984. Da tok Per Fugelli over. Jørund Straand kom inn i komiteen fra 1990 og var leder 1997–1999. VEUK samarbeidet tett med Kontor for legers videre- og etterutdanning ved fakultetet. Kontoret var hovedsakelig finansiert av Legeforeningen og kontoret tok seg av alt som hadde med annonsering av videre- og etterutdanningskurs i den årlige kurskatalogen (vedlegg til Tidsskriftet hvert nyttår), påmelding, kursbevis og økonomi. Denne ordningen vedvarte helt til for få år siden.

Instituttet og kursvirksomheten på 1980-tallet

På 1980-tallet var en stor andel allmennleger fast ansatte bydelsleger i Bergen kommune. Det ble holdt regelmessige kveldsmøter i regi av Forum for allmennmedisin, der flere av instituttets leger deltok. Bydelsoverlege Synnøve Grønn var her en viktig drivkraft. Dessuten arrangerte Bergen kommune årlig kurset Legen og medarbeideren som gikk over to dager. De fast ansatte bydelslegene ved Ulriksdal legesenter ble ofte benyttet som undervisere på disse kursene.

I 1986 arrangerte instituttet for første gang kurset Almenmedisin for almenpraktikere (!), der kurskomiteen bestod av Per Fugelli, Kjell Haug og Tone Sørland. I de neste årene ble dette kurset videreført som kurset Allmennpraktikeren som lærer, og ble en del av tilbudet til de legene som hadde studenter i praksis. Sike kurs holdes den dag i dag, og er nærmere omtalt i kapitlet om studentpraksis.

Ved gjennomgang av årsmeldingene fra 1985–1990 ser vi at Institutt for allmennmedisin var ansvarlig for 10–15 kurs årlig, gjennom kursansvar, kursledelse eller medlem i kurskomiteen. I tillegg var mange av instituttets ansatte engasjert som undervisere ved mange kurs. Det var ikke uvanlig med 50–80 enkeltinnlegg årlig på kurs for allmennleger, spredt over hele landet.

I årsmeldingen for 1990 skriver Fugelli at vektleggingen av forskning de neste årene vil måtte få følger for kursvirksomheten. De neste årene konsentrerte man seg om kurs med direkte utspring fra de ansattes forsknings- eller hovedinteressefelt. Dette har vært en politikk helt til det siste. Men det har vært to unntak: Deltakelse i to av de fire obligatoriske grunnkursene for spesialistutdanningen for allmennleger (Grunnkurs I og III). Det var naturlig for instituttet å engasjere seg i disse to grunnkursene. Dette fordi kursene inneholder kjernestoff som akademiske allmennleger skal ha særskilt kunnskap om (Kurs I: Allmennmedisinsk ideologi og teori), eller krever metodekunnskap der forskere skal ha særskilt kompetanse (Kurs III: Vitenskapelig metode, statistikk og epidemiologi). Disse to kursene omtaler vi derfor særskilt.

Grunnkurs I – Allmennmedisin: Her og der, men mest på Voss

I 1987 gjennomførte instituttet for første gang Grunnkurs I i allmennmedisin. Dette var i Bergen, men man deltok også på samme kurs i Ullensvang og på Ustaoset. Men allerede neste år (1988) ble kurset etablert på Voss, med lokal kurskomité der (figur 3 og 4). Kurset hadde en kombinasjon av lokale allmennleger og gjesteforelesere fra instituttet i Bergen. Blant forelesere det andre året var Per Fugelli om fag og profesjon, Harald Siem om screeningens begrensninger, Peder Ringdal og Bernt Daltveit om praktiske og juridiske forhold rundt å drive allmennpraksis, Even Lærum om allmennmedisinsk forskning, Kirsti Malterud om konsultasjonen og kommuneoverlege på Voss, Richard Jacobsen, om organiseringen av den kommunale helse- og sosialtjenesten. Det var de lokale allmenn- og kommunelegene Ringdal, Daltveit og Jacobsen som utgjorde kurskomiteen de første årene sammen med Marit Hafting, Knut Hernes og lederen Reidar Berge.

Lege-pasient-kommunikasjon var et viktig punkt på programmet, og distriktslege John Nessa i Hjelmeland, senere førsteamanuensis ved UiB, hadde dette temaet de første årene, med utstrakt bruk av rollespill. Fra 1990 var Steinar Hunskår og Eivind Meland fra UiB med og underviste blant annet om «Rosinene i den allmennmedisinske pølsa» og om klinisk diagnostikk i allmennpraksis.

I 2003 var det vansker med kontinuiteten i kurskomiteen på Voss, og det ble inngått et mer forpliktende samarbeid mellom de lokale legene og Seksjon for allmennmedisin i Bergen. Samarbeidet mellom lokale fastleger og undervisere fra fagområdet for allmennmedisin ved UiB har deretter holdt seg til det siste. De siste årene er det Edvin Schei som har undervist om kommunikasjon og Stefan Hjørleifsson om faget allmennmedisin og identitet som allmennlege. Jesper Blinkenberg har undervist om legevaktmedisin. Fastlege på Voss, Cecilia Sæthre, har vært kurskomiteleder de siste tiårene. Det siste grunnkurset på Voss ble arrangert i 2019. I 2020 ble det avlyst på grunn av pandemien. Det hadde vært færre deltakere de siste årene, og det er dessverre tvilsomt om kurset nå blir videreført.

Grunnkurs III – Forskning i allmennpraksis: Et flaggskip for fagmiljøet

Dette kurset ble arrangert for første gang i 1987, og er arrangert alle år siden i regi av Hordaland legeforening, men med kurskomitéer og undervisere stort sett fra det akademiske miljøet. Høsten 2021 ble kurset arrangert for 35. gang, og 1600–1700 norske allmennleger har tatt kurset i Bergen i denne perioden. Kurset ble avholdt som fysisk samling i begge koronaårene 2020–2021, i to heldige uker om høsten, i smittetalls- og smittevernsmessig forstand.

Første kurset i 1987 var på Solstrand, med tittelen «Epidemiologi, statistikk og miljørettet medisin». Som kursprogrammet viser (figur 5), var kurset sterkt preget av teoretiske tilnærminger, med statistikk og regneøvelser (for hånd først og etter hvert med kalkulator). Allmennlegen Egil H. Lehmann i Haugesund hadde utdanning i matematikk og statistikk, hadde hatt forskningsstillinger i både Bergen og Tromsø, og var hjelpelærer ved instituttet i 1988–1989. Han la an et ambisiøst opplegg for 15 timer statistikkundervisning over tre dager. Ellers hadde professor Ole Berg innslag om medisinsk sosiologi, og siste dagen var det instituttets egne ansatte som underviste om forskningsprotokoll, helseopplysning og kommunediagnose. Kurset ble oppfattet som tungt tilgjengelig og lite relevant for allmennlegens praktiske hverdag (figur 6).

I 1992 skriver leder for kurskomitéen, Trond Egil Hansen, til instituttet at Lehmann nå ville gi seg, og at dette var en anledning til å revidere kursprogrammet. Han spør om instituttet har egnede personer til å overta. Hvis ikke, skriver han, «blir alternativet å kontakte personer fra et statistisk, ikke-medisinsk fagmiljø. Dette står for meg som et vesentlig dårligere alternativ.»

Kursleder fra 1993 ble Jørund Straand, som etter hvert endret kurset radikalt i innhold og pedagogikk. I kursprogrammet ble det innført et langsgående gruppearbeid der deltakerne skal tenke seg at de har mottatt et forskningsstipend på seks måneder. I løpet av daglige prosjektmøter gjennom kursdagene skal hver gruppe utarbeide en prosjektbeskrivelse for et selvvalgt allmennmedisinsk forskningsprosjekt. Resultatene ble så presentert på en «allmennmedisinsk minikongress» siste dagen. Parallelt med gruppearbeidet består kurset av forelesninger om planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekt, herunder om ulike vitenskapelige metoder.

De første årene hadde professor Stig Larsen fra MEDSTAT Research på Lillestrøm, nå NMBU, metodeundervisningen etter Lehmann. Der Lehmann stresset deltakerne med statistiske regneøvelser, raste Larsen i løpet av to hektiske dager gjennom et kompendium på et par hundre sider om planlegging av randomiserte kliniske studier. Kompendiet, som ble kopiert opp og delt ut til deltakerne, var egentlig pensum for et 32-timers kurs for kliniske forskere. Både valg av eksempel og det avanserte nivået lå imidlertid helt på siden av den introduksjonen til forskning som dette kurset skulle gi. De færreste av oss, om noen, har senere i våre forskerliv verken hatt befatning med latinske kvadraters design, multi-cross-over design eller play-the-winner design! Men det skal Larsen ha: Han var en særdeles engasjert og underholdende underviser. Grunnkurset ble imidlertid utvilsomt mer relevant etter hvert som allmennmedisinske forskere selv tok ansvar for metodeundervisningen.

Kurset var lenge på Solstrand, alltid i slutten av oktober. Fra år 2000 ble det flyttet til Bergen sentrum. De første par tiårene årene var det alltid sosiale arrangementer i form av teaterforestilling, show eller konsert i tillegg til festmiddag nest siste kvelden, med bussreise fra og til Solstrand.

Kurset har viktige funksjoner utover spesialistutdanningen, nemlig rekruttering til allmennmedisinsk forskning. Ved oppstart av kurset pleier vi å spørre om hvor mange av de rundt femti deltakerne som ville ha meldt seg på kurset om dette ikke hadde vært obligatorisk for spesialiteten: Kanskje et par-tre hender i været. Når vi så gjentar det samme spørsmålet ved kursavslutningen, har imidlertid den interesserte andelen vanligvis økt til anslagsvis mellom en tredel og halvparten! Det finnes eksempler på at prosjekt som begynte som et gruppearbeid på grunnkurset, faktisk er blitt gjennomført i ettertid.

En ekstra bonus for instituttet er det at dette kurset har vist seg å være en svært nyttig arena for å rekruttere interesserte allmennleger til senere allmennmedisinsk forskning. Mer enn en håndfull av våre doktorander kan fortelle at de fikk interessen for forskning gjennom Grunnkurs III i Bergen! Grunnkurset gjennomføres nå som Grunnkurs D med tittelen Allmennlegen som forsker og kunnskapshåndterer. Kurskomitéen i 2022 består av Knut Erik Emberland, Steinar Hunskår, Ingrid Hjulstad Johansen og Elisabeth Strømme, alle med god forankring i det lokale allmennmedisinske akademiske miljøet i Bergen.

Grunnkurset som nasjonal modell

Grunnkursene i allmennmedisin blir arrangert etter en nasjonal studieplan og rulleres slik at alle regioner har kurstilbud hvert år. Det betyr at kursene har litt ulikt innhold, og de første årene var alle preget av statistikken og dårlig relevans for allmennpraksis. Kurset i Bergen skilte seg fra 1993 og senere radikalt fra dette, og fikk etter hvert innflytelse på kursprogrammene landet over. Ryktene gikk om «det gode og populære» kurset i Bergen, og idéen om en langsgående gruppeoppgave der man skulle lage et allmennmedisinsk forskningsprosjekt fra egen praksis, spredte seg (figur 7). Ved revisjoner av programinnholdet tok legeforeningens spesialitetskomité stadig inn flere av elementene fra Bergenskurset, og de nasjonale programanbefalingene er nå nærmest identiske med kursprogrammet i Bergen.

Andre viktige kurs med utspring fra instituttmiljøet i Bergen

Gjennom instituttets femtiårige historie er det også andre kurs som har hatt en historie over noen eller mange år, og her nevnes noen av dem.

Geriatri for allmennpraktiserende leger

I 1986 ble nevrologen Gudbrand Fossan tilsatt som overlege i geriatri på Diakonissehjemmet Sykehus Haraldsplass og professor i faget ved UiB. Han knyttet universitetsdelen av geriatrifaget til Institutt for allmennmedisin. Noe av det første han dro i gang var Geriatrisk forum i Hordaland, som arrangerte regelmessige fagmøter på kveldstid der mange allmennleger deltok. Etterutdanningskurset Geriatri – sykdommer hos eldre ble samtidig vinklet mer mot allmennpraksis og fra 1988 het kurset Geriatri for allmennpraktiserende leger. Jørund Straand var med i kurskomitéen, og var kursleder fra 1991 til 1997. Et hovedtema på kurset handlet om seponering (avmedisinering) av unødvendige og potensielt skadelige legemidler hos skrøpelige eldre. Kurset var dermed tidlig på banen i å formidle mye av den kunnskapen vi i dag forbinder med kampanjen Kloke valg, som igjen baserer seg på internasjonale initiativ som Preventing overdiagnosis, Choosing wisely og Less is more (figur 8). Straand var også kursleder for et dagskurs om infeksjoner hos gamle (1988) og urininkontinens hos gamle (1989).

Muskel- og skjelettlidelser i allmennpraksis

Satya Sharma, allmennlege og fastlege i Bergen, har utdanning som fysioterapeut fra India og innen ortopedisk medisin fra England. Han har i mange år vært en populær underviser for legestudentene i Bergen, og er nå førsteamanuensis i allmennmedisin i deltidsstilling (figur 9). Gjennom en mangeårig kursvirksomhet har han bidratt til å øke kompetansen i muskel-skjelettlidelser hos allmennleger. Sharma ønsket i 1997 å starte kurs for kollegene, men Legeforeningen var noe skeptisk til slik privat kursvirksomhet, og krevde tilknytning til en utdanningsinstitusjon. Seksjonsleder Steinar Hunskår ønsket tilbudet velkommen, tilbød kurslokaler i Ulriksdal 8C, Bjørn Bjorvatn ble med i kurskomiteen, og dermed var de formelle kravene oppfylt. Jørund Straand hjalp til med å sortere praktiske problemer samt anskaffelse av nødvendig kursutstyr og materiale.

Kursene er alltid en kombinasjon av teori og praksis, og med stor vekt på hva som kan gjøres på allmennlegekontoret. Det er pasientdemonstrasjoner, trening på hverandre og demonstrasjon av behandling, inklusive injeksjonsteknikker. Etter avtale med Gades institutt på Haukeland universitetssjukehus har det også vært mulig med øving av injeksjonsteknikker på avdøde. Demonstrasjon av ultralyd i undersøkelse og behandling ble innført fra 2011. Kursene er på 17–26 timer og går over 2 eller 3 dager.

Det startet med skulderkurs i 1997 sammen med allmennlege Øystein Søbstad som hadde undervist allmennleger i injeksjonsteknikker sammen med fysioterapeuter. Senere har Sharma stort sett holdt kursene alene, og utvidet til å inkludere nakke, albue og hånd i 1999, rygg og hofte, kne- og ankel i 2000. Ryggkurset ble holdt siste gang i 2010, da hadde 240 leger deltatt. Siste gang for kurset i nakke, albue og hånd var i 2013 og da hadde 380 leger deltatt. Kurset for hofte, kne og ankel ble holdt siste gangen i 2015 med totalt 240 deltagere. Skulderkurset går fortsatt, og ble sist holdt høsten 2019 (avlyst siden på grunn av pandemien). Totalt har ca. 1700 leger deltatt på til sammen 82 enkeltkurs siden 1997.

Samlet sett er dette en imponerende innsats av en enkeltperson, og resultatet er bedre behandling hos egen fastlege for pasienter med disse hyppige lidelsene. Sharma tok doktorgrad på en avhandling om skulderlidelser i 2018.

Søvn og søvnproblemer i klinisk praksis

Dette kurset har vært holdt årlig siden 1996, vanligvis med mellom 30–60 deltakere. Det utgår fra universitetet i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer og Bergen søvnsenter. Kurset er på 17 timer, og det er i hovedsak allmennleger og psykiatere som har deltatt, med overvekt av allmennleger. Det pedagogiske opplegget er basert på forelesninger, gruppearbeid og mye bruk av kasuistikker. Det er demonstrasjon av lyskasser og bruk av søvndagbok. All undervisning er ved Bjørn Bjorvatn (figur 10) og Fred Holsten, professor i psykiatri.

Kurset er primært rettet mot håndtering av søvnproblemer i primærhelsetjenesten, og fokuserer på ikke-medikamentell behandling (kognitiv atferdsterapi, søvnrestriksjon, stimulus kontroll, lysterapi) av søvnproblemer. Kursevalueringen har i alle år vært svært god. De siste 10–15 årene har det vært en kunnskapstest før og etter kurset, som viser svak kunnskap om søvnmedisin før kurset og stor forbedring av kunnskapen etter kurset. De siste årene har denne kunnskapstesten vært gjort digitalt via Kahoot. Deltakerne opplever testen som stimulerende og at den bidrar til læring.

Avslutning

I tillegg til de kursene som er omtalt ovenfor, deltar de ansatte ved Fagområde for allmennmedisin som undervisere i mange enkeltkurs både i Bergen og i resten av landet. Fra årsmeldingene finner vi en variasjon fra 50–150 timer årlig, fordelt på mange ansatte og et stort utvalg av kurs og temaer.

Det er dermed ingen tvil om at videre- og etterutdanning for allmennlegene både er, og har vært, en stor og viktig aktivitet for det akademiske miljøet i allmennmedisin i Bergen. Dette til tross for at universitetet ikke lenger har en formell rolle i spesialistutdanningen eller at fagmiljøet bevisst har prioritert denne aktiviteten.