article

Steinar Hunskår

2.1 Den offisielle åpningen av instituttet 21. april 1972

Michael 2022; 19; Supplement 29; 19–25.

Fredag 21. april 1972 var endelig dagen kommet for den offisielle og høytidelige åpning av Institutt for almenmedisin ved Universitetet i Bergen. Det var Den norske lægeforening, eier av instituttet, som var vert for åpningshøytideligheten. I dette kapitlet omtales åpningshøytideligheten, men først og fremst kan vi presentere bildemateriale og avisomtaler. Tidsskrift for Den norske lægeforening omtalte åpningen over hele fem sider. Blant annet ble tre av talene gjengitt i sin helhet.

Av invitasjonen fra legeforeningen fremgår det at arrangementet skulle foregå i Bergen Diakonissehjems forelesningssal ved Sykepleierskolen kl. 13.00 og var antatt å vare en times tid. Deretter ville det bli anledning til å se instituttets lokaler, og det ville bli enkle forfriskninger.

Om lag 50 personer ble invitert, og de fleste møtte. Legeforeningen var sterkt representert ved presidenten, reservelege Jon Skåtun, generalsekretær Odd Bjercke, kontorsjef Øivind Christensen, avdelingssjef Helge Hofsten og redaktør Einar Johannessen (senere mangeårig i NRK) som refererte for legetidsskriftet. Universitetets og fakultetets faglige og administrative ledelse var representert med rektor Arne-Johan Henrichsen, dekanus Torstein Bertelsen og en rekke administrative ledere. Bergen kommune stilte med ordfører Ole Myrvoll og varaordfører og overlege Eilert Eilertsen og en stor delegasjon administrative. De to andre professorene i allmennmedisin i Norge, Christian Borchgrevink (UiO) og Victor Lindén (UiTø), var begge til stede. Ellers var der fylkeslege, arkitekt, mange fra Bergen Diakonissehjem og sykehuset, samt alle instituttets ansatte. Helsedirektør Karl Evang var invitert, men meldte forfall.

Det var tre hovedtalere. Presidenten i legeforeningen, Jon Skåtun, la vekt på de store utfordringene i norsk allmennmedisin som instituttet skulle være med å løse. Legeforeningen hadde støttet en rekke tiltak til beste for faget, opprettelsen av allmennmedisinske institutter var bare et i rekken. Han gratulerte professor Humerfelt med stillingen, som han hadde «fått i verdig konkurranse». Og så ble instituttet overlatt til Universitetet i Bergen. Rektor Arne-Johan Henrichsen holdt en kort tale der legeforeningen ble takket «for at den så generøst har satt vårt medisinske fakultet i stand til å ta opp denne nye og betydningsfulle oppgaven».

Sigurd Humerfelt gikk i sin tale gjennom historien frem til denne gledens dag for både legeforeningen og fakultetet. Han la avgjørende vekt på behovet for å satse på allmennlegenes videre- og etterutdanning, samt å starte studentundervisning i allmennmedisin. Studentene måtte få innblikk i de sykdommene som de vanligvis ikke fikk se i hospitalene, og de skulle få veiledning i hvordan moderne allmennpraksis skal drives. Forskningen måtte utvikles gradvis, og Humerfelt så for seg flere satsingsfelt, blant annet helseøkonomi, diagnostiske metoder, studier over sykdomspanoramaet utenfor sykehus, samt sosialmedisinske problemstillinger. Han la også vekt på gruppepraksisens betydning for Bergen by, som hadde mangel på leger, og antydet at praksisen skulle prioritere det geografiske nærområdet når det gjaldt pasienter og også mulige forskningsprosjekter.

Åpningsseremonien ble dekket av Bergens Tidende, Morgenavisen og Dagen, og det foreligger også noen bilder fra arrangementet (figur 1–4).

Figur 1: Bergens Tidende rapporterer fra åpningen.

Faksimile fra 22. april 1972.

Figur 2. De tre professorene i allmennmedisin i 1972. Fra venstre Sigurd Humerfelt, Christian Borchgrevink (UiO) og Victor Lindén (UiTø).

Foto: Privat.

Figur 3: Mottakelse hjemme hos Humerfelt etter åpningen. Stående bak fra venstre: Einar Johannessen (legeforeningen), Gudda Humerfelt, Helge Hofsten og Øivind Christensen fra legeforeningen. Rundt bordet i front og videre venstre: Professor Martin Seip (UiO), Odd Bjercke og Jon Skåtun (legeforeningen), Sigurd Humerfelt, Christian Borchgrevink (Uio), Victor Lindén (UiTø) og stadsfysikus i Bergen Else Johanning.

Foto: Privat.

Figur 4: Legeforeningens president, Jon Skåtun, i samtale med overlege og varaordfører i Bergen, Eilert Eilertsen (til venstre).

Foto: Privat.

Lokalene

Instituttets lokaler var i byggets to nederste etasjer. I sokkeletasjen (237 kvm) var det et venterom, forkontor for professor og så kontoret for universitetsansatte i rekke ut mot parkeringsplassen. Til slutt kom instituttets bibliotek, som også var møterom og lunsjrom med minikjøkken. På baksiden av midtkorridoren var det sanitærrom og diverse lagerrom samt tekniske rom, alle uten vindu.

I andre etasje (290 kvm) holdt gruppepraksisen til, med stort venterom, resepsjon, fire legekontorer med forkontor i front, og laboratorium og skrivestue bak mot terrenget opp mot Ulriken. Lokalene gikk ikke langs hele fasaden, da det var en 3-roms leilighet på 90 kvm på enden av etasjen. Av hensyn til det visuelle inntrykket av bygget hadde samtlige legekontorer utgangsdør til egen balkong, på lik linje med leilighetene i resten av huset.

Kunstnerisk utsmykning

Rektor Carl Runar Børresen ved Bergen kunsthåndverksskole var kunstkonsulent for lokalene. Det ble kjøpt inn en god del kunst i form av grafikk for å utsmykke både fellesarealer og enkeltkontor (figur 5). Det er imidlertid to svært store vegghengte keramikkarbeider, «Sol» og «Uten tittel» som først og fremst huskes fra instituttet (figur 6 og 7). Begge er utført av Eva Børresen, Carl Runar Børresens kone, som er en anerkjent keramiker.

Figur 5: Det ble innkjøpt en lang rekke kunstverk som utsmykning av instituttets lokaler og kontorer. Her er fire grafiske blad av kunstneren Harald Løseth (f. 1948). De fire motivene er laget som illustrasjoner til den berømte novellen «Forvandlingen» av Franz Kafka. Novellen er nylig omtalt i Tidsskriftet (Tuft, 2019).

Foto: Arngeir Berge.

Figur 6. «Sol», keramikkarbeid av Eva Børresen, laget til åpningen av instituttet. Kunstverket hang i legesenterets lokaler. Det ble ikke tatt med ved flyttingen til Kalfarveien, men ble funnet i noe forkommen tilstand stående ute på en balkong i Ulriksdal 8c i 2012. En redningsaksjon ble satt i gang, og kunstverket er sikret for ettertiden.

Foto: Arngeir Berge.

Figur 7: «Uten tittel», keramikkarbeid av Eva Børresen, laget til åpningen av instituttet. Kunstneren opplyste i 2004 at arbeidet tok utgangspunkt i stikkordene «hus» «ansikt» og «barn». Kunstverket hang i instituttets møterom, senere i den nye kantinen. Det ble tatt med til Kalfarveien 31, og hang der i lunsjrommet til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Det har per januar 2022 ikke blitt utstilt i Alrek helseklynge. Eva Elisabeth Børresen, f. Hecker, ble født i Berlin i 1920. Hun har utdanning fra Stuttgart 1937–1939 og senere Sverige og England. Hun hadde verksted i Oslo fra 1946, senere i Trondheim og Bergen. Produksjonen spenner fra bruksgjenstander i keramikk til store dekorative arbeider. Hun arbeidet ofte i et nonfigurativt språk, med grov og rustikk form. Hun har hatt en rekke separatutstillinger i Norge og i utlandet. På Vestlandet har hun stått for mange offentlige utsmykningsarbeid, blant annet ved UiB, Bergen diakonissehjem, Os sjukeheim og Florida sykehus. Hun oppnådde gullmedalje på Triennalen i Milano 1954 og honorert utkast i konkurransen om utsmykking av hovedtrappen i Stortinget i 1958. Hun var gift med interiørarkitekt og møbeldesigner Carl Runar Børresen (f.1912 i Sverige, død 1983), som blant annet var rektor ved Bergens Kunsthåndverkskole. De opplevde begge Krystallnatten i Tyskland i 1938, og flyttet til Oslo i 1939. Eva Børresen har senere vært aktiv i arbeidet mot rasisme. I mange år har hun vært bosatt i Fredrikstad. Når dette skrives, er hun, etter det vi vet, fortsatt i live, 101 år gammel.

Foto: Arngeir Berge.

Litteratur

  1. Institutt for almenmedisin i Bergen åpnet. Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 1216-20.

  2. Johannessen E. Vi intervjuer: Sigurd Humerfelt. Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 1205-7.

  3. Tuft M. Forvandlingen. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 641-2.