2.1 Den offisielle åpningen av instituttet 21. april 1972

Av invitasjonen fra legeforeningen fremgår det at arrangementet skulle foregå i Bergen Diakonissehjems forelesningssal ved Sykepleierskolen kl. 13.00 og var antatt å vare en times tid. Deretter ville det bli anledning til å se instituttets lokaler, og det ville bli enkle forfriskninger.

Om lag 50 personer ble invitert, og de fleste møtte. Legeforeningen var sterkt representert ved presidenten, reservelege Jon Skåtun, generalsekretær Odd Bjercke, kontorsjef Øivind Christensen, avdelingssjef Helge Hofsten og redaktør Einar Johannessen (senere mangeårig i NRK) som refererte for legetidsskriftet. Universitetets og fakultetets faglige og administrative ledelse var representert med rektor Arne-Johan Henrichsen, dekanus Torstein Bertelsen og en rekke administrative ledere. Bergen kommune stilte med ordfører Ole Myrvoll og varaordfører og overlege Eilert Eilertsen og en stor delegasjon administrative. De to andre professorene i allmennmedisin i Norge, Christian Borchgrevink (UiO) og Victor Lindén (UiTø), var begge til stede. Ellers var der fylkeslege, arkitekt, mange fra Bergen Diakonissehjem og sykehuset, samt alle instituttets ansatte. Helsedirektør Karl Evang var invitert, men meldte forfall.

Det var tre hovedtalere. Presidenten i legeforeningen, Jon Skåtun, la vekt på de store utfordringene i norsk allmennmedisin som instituttet skulle være med å løse. Legeforeningen hadde støttet en rekke tiltak til beste for faget, opprettelsen av allmennmedisinske institutter var bare et i rekken. Han gratulerte professor Humerfelt med stillingen, som han hadde «fått i verdig konkurranse». Og så ble instituttet overlatt til Universitetet i Bergen. Rektor Arne-Johan Henrichsen holdt en kort tale der legeforeningen ble takket «for at den så generøst har satt vårt medisinske fakultet i stand til å ta opp denne nye og betydningsfulle oppgaven».

Sigurd Humerfelt gikk i sin tale gjennom historien frem til denne gledens dag for både legeforeningen og fakultetet. Han la avgjørende vekt på behovet for å satse på allmennlegenes videre- og etterutdanning, samt å starte studentundervisning i allmennmedisin. Studentene måtte få innblikk i de sykdommene som de vanligvis ikke fikk se i hospitalene, og de skulle få veiledning i hvordan moderne allmennpraksis skal drives. Forskningen måtte utvikles gradvis, og Humerfelt så for seg flere satsingsfelt, blant annet helseøkonomi, diagnostiske metoder, studier over sykdomspanoramaet utenfor sykehus, samt sosialmedisinske problemstillinger. Han la også vekt på gruppepraksisens betydning for Bergen by, som hadde mangel på leger, og antydet at praksisen skulle prioritere det geografiske nærområdet når det gjaldt pasienter og også mulige forskningsprosjekter.

Åpningsseremonien ble dekket av Bergens Tidende, Morgenavisen og Dagen, og det foreligger også noen bilder fra arrangementet (figur 1–4).

Kunstnerisk utsmykning

Rektor Carl Runar Børresen ved Bergen kunsthåndverksskole var kunstkonsulent for lokalene. Det ble kjøpt inn en god del kunst i form av grafikk for å utsmykke både fellesarealer og enkeltkontor (figur 5). Det er imidlertid to svært store vegghengte keramikkarbeider, «Sol» og «Uten tittel» som først og fremst huskes fra instituttet (figur 6 og 7). Begge er utført av Eva Børresen, Carl Runar Børresens kone, som er en anerkjent keramiker.