Den første tiden: Legeforeningen betalte alt!

I de første kapitlene i boken omtales hvordan Den norske lægeforening tok initiativ til og opprettet Institutt for almenmedisin ved Universitetet i Bergen i 1972. Legeforeningen betalte alle driftsutgifter og i tillegg for en administrativ og to vitenskapelige stillinger i fem år, før universitetet hadde forpliktet seg til å overta. I tillegg ga foreningen i årene 1972–1984 betydelige tilskudd til instituttets legepraksis i form av driftsstøtte og ansettelse av mer hjelpepersonell enn det som var vanlig på et legesenter den gangen.

Pengene kom fra Fond til videre- og etterutdanning av leger. For de første 12 årene samlet er det i nåtidens pengeverdi snakk om ca. 20 millioner kroner til universitetsdelen og minst det samme til legepraksisen.

Legeforeningen og store satsinger i Bergen

Ved siden av opprettelsen av selve instituttene, så har Legeforeningen bidratt til en rekke store satsinger for allmennmedisinsk forskning og fagutvikling. Igjen er det bevilgninger gjennom fondene som i det vesentlige er blitt benyttet, enten utdanningsfondene eller ved opprettelse av eget fond for formålet.

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser – Noklus ble opprettet i 1992 og plassert i Bergen, opprinnelig under navnet Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorieanalyser utenfor sykehus. Noklus er omtalt i et eget kapittel av boken. Det var Sosialdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen som finansierte Noklus gjennom et nytt fond, Kvalitetsforbedringsfond III – Den norske legeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet i legepraksis utenfor sykehus. Institusjonen har utviklet seg til å bli et av Legeforeningens flaggskip i kvalitetsarbeidet i helsetjenesten. Noklus har nå over 120 ansatte, derav 40 i Bergen, og et årsbudsjett på om lag 100 millioner kroner. Samlet sett har det gjennom snart 30 år vært en omsetning som har passert 1,5 milliarder kroner i 2021-kroner.

I årene 1994–1998 var Seksjon for allmennmedisin vertskap for Kompetansesenter for kliniske ferdigheter hos praktiserende leger, et kvalitetssikringsprosjekt finansiert av Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring for legetjenester utenfor sykehus (Kvalitetssikringsfond I). Formålet var å utarbeide, gjennomføre og kvalitetssikre ulike opplæringstiltak og kurs i kliniske ferdigheter for allmennpraktiserende leger og praktiserende spesialister. I prosjektperioden ble det arrangert 34 ferdighetskurs og bevilget om lag 5 millioner kroner i dagens pengeverdi. Senteret er omtalt i et eget kapittel i boken.

Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) ble etablert av Legeforeningen i 2014 og lagt til Bergen. Senteret, som er omtalt i et eget kapittel, har som formål er å tilby verktøy for kvalitetsarbeid og opplæring i disse til norske legekontor. Senteret ble i starten finansiert gjennom Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Fra 2022 er SKIL sikret videre drift gjennom tilskudd over statsbudsjettet. Årsbudsjettet er på om lag 9 millioner kroner, så driften har til nå (2021) hatt en samlet kostnad på om lag 40 millioner kroner.

Fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE) ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2006. Her var Legeforeningen ikke involvert økonomisk, men hadde i mange år argumentert og arbeidet for opprettelsen av slike enheter, og må derfor tillegges en betydelig del av æren for resultatet. AFE Bergen får en ganske liten rammefinansiering på om lag 4 millioner kroner over statsbudsjettet, men skal ellers skaffe seg forskningsmidler ved prosjektfinansiering.

Stipendordningene fra Legeforeningen

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) bidrar til allmennmedisinsk forskning ved å tilrettelegge for nettverk og administrere forskningsmidler. De to mest aktuelle finansieringskildene for forskning i allmennmedisin er Forskningsutvalget i NFA og Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). De to støtter forskningsprosjekter innen allmennmedisin på ulike stadier. Forskningsutvalget i NFA (tidligere Allmennmedisinsk forskningsutvalg, AFU) tildeler forskningsstipend til mindre forskningsprosjekter, tidligere kalt allmennpraktikerstipend eller AFU-stipend (figur 1). AMFF tildeler doktorgradsstipend inntil 12 måneder om gangen og totalt inntil tre år.

Allmennmedisinsk forskningsfond – AMFF

Legeforeningens sentralstyre opprettet i 2007 Allmennmedisinsk forskningsfond(AMFF) til finansiering av ph.d.-stipender. Etter vedtektene er fondets formål å fremme allmennmedisinsk forskning på allmennmedisinens premisser og bidra til etablering og nasjonal koordinering av aktivitetene ved de fire allmennmedisinske forskningsenhetene. Leder i NFA, Marte Kvittum Tangen, leder fondsstyret 2020–2023, mens professor Bjørn Bjorvatn (UiB) representerer de fire allmennmedisinske forskningsenhetene, med professor Sabine Ruths (UiB) som vara.

Fondet tilføres midler i forbindelse med de årlige Normaltariff-forhandlingene mellom Legeforeningen og Staten, det årlige beløpet varierer, men det har vanligvis blitt tildelt 12–15 millioner kroner årlig, siste året 18 millioner kroner.

I årene 2008–2021 er det tildelt ca. 180 millioner kroner fra fondet, til mer enn hundre prosjekter^{*Takk til Tor Carlsen i sekretariatet for Allmennmedisinsk forskningsfond som har bidratt med oversikter over tildelingene i fondet.}. Til de allmennmedisinske miljøene i Bergen er det tildelt ca. 45 millioner til mer enn 30 personer (figur 2), noe som betyr at om lag 25% av tildelingsbeløpet er gått til forskere i Bergen.

Andre økonomiske støtteordninger fra Legeforeningen

Når man utdanner seg til spesialist i allmennmedisin eller skal vedlikeholde spesialiteten, er det en rekke krav til kurs og andre utdanningsaktiviteter. Legeforeningens Utdanningsfond II gir delvis dekning også til deltakelse ved allmennmedisinske forskningskongresser. Opprinnelig kunne man få dekket alle utgifter ved kurs og kongresser, men med årene er ordningene blitt mindre rause, og man får nå vanligvis bare dekket reise og opphold, og det er innført egenandeler. Allmennleger i spesialisering kan få dekket deltakelse til Nordisk kongress i allmennmedisin eller europeiske kongresser. For spesialister kan det gis refusjon for ett eller flere kurs utenfor Norge til totalt kr 20 000 per år.

Mange stipendiater og fast ansatte i universitetsmiljøet kommer inn under disse ordningene hvis de er i delvis klinisk arbeid. Ordningene er derfor verdifulle tilskudd til mulighetene for akademiske allmennleger å delta i internasjonale møter og kongresser.

I selve spesialistutdanningen er uttelling for forskningstjeneste blitt dårligere med årene, noe som Legeforeningen dessverre har støttet. Dette medfører at både rekruttering til, og gjennomføring av, prosjektstipend har blitt vanskeliggjort. Tidligere kunne fullført forskerlinje på medisinstudiet eller fullført doktorgrad telle som ett år i spesialistutdanningen av leger i alle spesialiteter. Det er heller ikke så lett som før å få uttelling for korttidsstipend.

Generelt er stipendiatstillinger og faste universitetsstillinger lønnet dårligere enn kliniske stillinger, og slik er det også i allmennmedisin. Dette medfører at universitetene har dårligere konkurransevilkår når det gjelder å rekruttere personer til å drive forskning. I sykehusene har det lenge vært slik at man har fått et tillegg i lønnen hvis man hadde doktorgrad, tillegget er på ca. 50 tusen kroner i året. Tillegget skal både være en kompensasjon for dårligere lønn i stipendperioder og en belønning for forskningsmessig innsats.

Fastlege i Bergen Stian Langeland Wesnes var stipendiat i allmennmedisin fra 2007 og tok doktorgrad i 2011. Han var opptatt av at det ikke fantes en tilsvarende ordning for allmennleger som for sykehusleger, og skrev i 2008 et innlegg der han argumenterte for å innføre en egen takst for allmennleger med doktorgrad (figur 3). Allerede under forhandlingene i 2009 fikk Legeforeningen gjennomslag for en ny Takst 2p, i tråd med forslaget fra Wesnes. Taksten var på ti kroner per pasientkonsultasjon og kan kreves av allmennleger som har medisinsk doktorgrad eller graden ph.d., under forutsetning av at legen fortsatt driver forskning eller forskningsveiledning. Beløpet er i 2022 steget til kr. 20, og kan ved 3000 konsultasjoner årlig gi økt årsinntekt med kr. 60.000. I 2020 fikk i underkant av 200 allmennleger utbetalt ca. 5,6 millioner kroner etter denne ordningen. Denne saken viser både at Legeforeningen kan være lydhør for forslag fra akademiske kretser, og at vi har hatt stipendiater som har ytt en innsats for fellesskapet med effekter mange år etterpå.

Oppsummering

Gjennomgangen viser at det har vært et nært og godt samarbeid mellom Den norske legeforening og akademisk allmennmedisin i Norge gjennom alle år. For instituttmiljøet i Bergen har dette samarbeidet vært svært fruktbart også i økonomisk forstand, noe de store summene som er omtalt i dette kapitlet, borger for.