Starten, personene og foreningen

Høsten 1998 hadde vi filosofert oss frem til at vi hadde noe viktig å formidle, og vi inviterte til åpent første møte i Filosofisk poliklinikk (Filpol). Møtet ble holdt i det innerste av Bergens medisinske establishment – Store auditorium på Haukeland universitetssjukehus. Det var særlig medisinstudentene vi ville ha i tale, og langt over hundre av dem var møtt frem. Jeg holdt åpningsforedraget med tittelen «Fundamentalisme i hvitt? Om makt og autoritetsunderkastelse i medisin og helsefag». Samme høst startet noen av studentene «Filosofisk preklinikk». Siden har det alltid vært en kontingent av studenter involvert i Filpols virksomhet.

Poliklinikken er organisert som en frivillig forening, med et stødig og stabilt styre hvor allmennmedisinere har vært i flertall, men hvor andre leger, medisinstudenter, og ikke minst vitenskapsteoretiker Roger Strand ved Senter for vitskapsteori, har bidratt til tenkningen. Mange tidligere og nåværende styremedlemmer har mer eller mindre vært tilknyttet det allmennmedisinske universitetsmiljøet, som Guri Rørtveit, Stefán Hjørleifsson, Eivind Meland, Ole Frithjof Norheim, Yngvild Hannestad og Esperanza Diaz. I styret for 2021/22 utgjør legene Caroline Nitter Engen og Eivind Valestrand starten på en ny generasjon filosofiske poliklinikere.

Filosofisk poliklinikks merittliste

Filpol^{*På hjemmesiden http://filosofiskpoliklinikk.no/ ligger program, oversikt over tidligere møter, bilder og videoer fra debattmøtene, og lenker til relevante kilder. Filosofisk poliklinikk har egen youtube-kanal.} er best kjent for sin offentlige møteserie, selv om vi kanskje har skapt flere ringer i vannet gjennom internasjonale og nasjonale kurs og seminarer, samt en rekke tekster, foredrag og undervisningstiltak som poliklinikkens medlemmer har utviklet i årenes løp. Fra starten i 1998 til våren 2022 har vi arrangert 185 åpne møter. Mange av de fremste formidlerne, tenkerne og forskerne i norsk medisin og offentlighet har innledet på møtene. Slik er Filosofisk poliklinikk blitt et sted hvor nettverk skapes, ulike miljøer kommer i kontakt med hverandre, kunnskap og ideer finner ny grobunn.

Publikum på møtene, som nå arrangeres på Litteraturhuset i Bergen, er mangslungent, varierende i antall fra 30 til 150, med over 300 i salen da Per Fugelli holdt foredraget Døden – skal vi danse? i 2011. Det er ikke en fast menighet, men tenkende studenter, helsefagfolk, samfunnsvitere, akademikere, kunstnere, pasienter og allment nysgjerrige mennesker som kommer når et tema interesserer dem. Møtene organiseres i årlige eller halvårlige temaer, i Tabell 1 vises noen eksempler.

Internasjonalisering i Hardanger

Filosofisk poliklinikk sprang ut av begeistring, uro, og en forunderlig tro på at vi skulle klare å forandre verden – litt. Men lenge var vi usikre på holdbarheten i vår kritikk av medisinsk tenkning og praksis – kanskje det var vi som ikke forsto hva leger bør kunne, gjøre og være? Vi trøstet oss med en av Bertrand Russells aforismer, «feilen med verden er at de dumme er så skråsikre og de kloke så fulle av tvil», men søkte samtidig å utfordre vårt eget syn, slik gode vitenskapere bør gjøre. Det var bakgrunnen for en rekke firedagers medisinsk-filosofiske seminarer på Baroniet Rosendal, med deltakere fra de nordiske land samt England, USA og Canada. Blant de mer prominente gjestene var Iona Heath, som senere ble leder i Royal College of General Practitioners, og Eric Cassell, professor ved Cornell University, indremedisiner, filosof og en av grunnleggerne av palliativ medisin.

Titlene på seminarene forteller en historie om hva vi søkte større kunnskap om, og temaer vi savnet i den fagmedisinske diskursen i Norge:

• 2002: «Dignity and Dialogue. Exploring Medicine’s Relational Foundations».

• 2003: «Health, Culture and Self. Exploring Modernity’s Challenges to Medicine».

• 2004: «The Meaning of Risk. Exploring the Foundations of Medical Evidence».

• 2005: «The Power of Goodness. Exploring Help and Helplessness in Contemporary Society».

• 2012: «The Nature of Humans and the Goals of Medicine. Critical Investigations of the Theoretical and Scientific Foundations of Clinical Medicine».

• 2013: «What is Doctoring? Professionalism and Caring for the Patient in Modern Medicine». Dette var et seminar på UiB, knyttet til Eric Cassells teorier om pasientsentrert medisin og legerollens essens, fremstilt i bøkene The nature of suffering and the goals of medicine og The nature of healing. The modern practice of medicine. Femti deltakere fra flere land deltok på arrangementet.

Danning og læring – innvortes og utvortes

Filosofisk poliklinikk har for medlemmene vært en gryte med styrkedråper, slik et tenkende arbeidsfellesskap kan være. Det har gitt inspirasjon, trygghet og kunnskap som er blitt kanalisert inn i minst åtte bøker (se litteraturlisten) og over femti andre publikasjoner som direkte kan knyttes til poliklinikkens eksistens. Og ikke minst har tenkningen funnet veien inn i undervisning, som alle poliklinikerne er engasjerte i. Ved Det medisinske fakultet ved UiB er det en klar forbindelse til studieplanen Medisin2015, hvor begrepet «medisinsk profesjonalitet» er møblert med idéer fra Filosofisk poliklinikks verksted. Det nye faget Pasientkontakt (PASKON), hvor pasienter og eldre studenter blir veivisere for førsteårsstudentene, virkeliggjør mange av de viktigste innsiktene som Filosofisk poliklinikk har gitt oss – om menneskekunnskap, legerolle og læring for livet.

Siden oppstarten har jeg flere ganger fått telefonen «Hei, er jeg kommet til Filosofisk poliklinikk? Tar dere imot pasienter?» Svaret er alltid nei, vi behandler ikke pasienter eller leger enkeltvis. Vi driver forebyggende arbeid, og vi gjør det med allmennmedisinske verdier: Vi bekjemper kunnskapsmessig feilernæring og intellektuell svinnsott i medisin og samfunn. Vi er temmelig sikre på at alle mennesker, også leger, er følende, tenkende og symbolbrukende flokkdyr, minst like avhengige av mening, skjønnhet og kjærlighet som av oksygen, protein og helsekontroller. Vi vil beskytte klokskapens regnskoger mot blinde algoritmer og kunstig intelligens. Vi ønsker en utdanning som er dannende og frigjørende. Vi vil vaksinere unge legehjerner mot yrkessykdommene selvgodhet, vitenskapsfundamentalisme og sneversyn.

Det har vi gjort i mer enn 20 år med dialog, nysgjerrighet, humor og en dose bergensk selvironi. For kuren mot medisinsk uforstand er ikke ferdiglaget innsikt fra en filosofisk autoritet, men mot til å bruke egen fornuft og erfaring, energi til å lese utenfor eget fag, ydmykhet til være undrende, kløkt til å stille kritiske spørsmål der andre er hjertens enige, og nysgjerrighet på å lære av dem som er annerledes. Skal hver enkelt av oss klare det, må vi være flere som tenker sammen. Slik er denne poliklinikkens filosofi.