Faginteresserte allmennleger i Ryfylke

På begynnelsen av 1990-tallet var primærhelsetjenesten i Ryfylke preget av stedstilhørighet og stabilitet. Mange allmennleger kom selv fra området, og de fleste hadde vært lenge i sine praksiser. Fra midten av 1980-tallet hadde John Nessa i Hjelmeland (figur 1) en tilknytning til Institutt for allmennmedisin i Bergen, først som hjelpelærer og etter hvert som doktorgradsstipendiat med veiledning fra Kirsti Malterud.

Allmennlegene i regionen hadde lenge hatt to organiserte samlingspunkter (Ryfylke legegruppe og Indre Ryfylke legegruppe), der flere av deltakerne var engasjert i fagutviklings- og prosjektarbeid. De fleste av allmennlegene i Ryfylke fungerte som praksislærere ved UiB og tok imot studenter i utplassering i allmennpraksis i femte studieår. Fire av praksislærerne hadde dessuten deltatt som gruppeledere ved UiBs kurs i klinisk kommunikasjon for studentene i tredje studieår, med Nessa som en sentral ressursperson. Gruppelederne dannet en samarbeidsgruppe for å utvikle det faglige grunnlaget for arbeidet med kommunikasjonskurset. I tillegg hadde flere allmennleger kontaktet instituttet i Bergen med ulike prosjektideer.

I dette miljøet utviklet det seg grunnlag og behov for et organisert lokalt samlingspunkt omkring felles interesser for allmennmedisinsk teori og praksis. Nessa tok initiativ til kontakt med Hjelmeland kommune, som viste seg svært imøtekommende når det gjaldt tilrettelegging av rammebetingelser og infrastruktur, som blant annet ga adgang for kolleger fra andre kommuner til å søke og innhente vitenskapelig litteratur. Med utgangspunkt i det eksisterende samarbeidet mellom Nessa og Malterud, stilte instituttet kompetanse og veiledningsressurser til rådighet.

Avtale mellom UiB og Hjelmeland kommune

Allmennmedisinsk Forskning Ryfylke (AFR) ble deretter opprettet i 1990 som et toårig prøveprosjekt i et samarbeid mellom Hjelmeland kommune og Universitetet i Bergen. En formell avtale ble undertegnet 12. juni1990 mellom Hjelmeland kommune (ordfører Håkon Helgøy) og UiB (instituttstyrer Steinar Hunskår og forskningsdirektør Kristen Haugland).

AFR ble ledet av en styringsgruppe der begge parter var representert – Hjelmeland kommune ved helse- og sosialsjef Oliver Hausberg og pleie- og omsorgsleder Kristian Hausken, og instituttet ved Nessa og Malterud.

Formålet med tiltaket var å fremme kvalitetsutvikling i primærhelsetjenesten i regionen ved å stimulere til systematisk faglig selvrefleksjon i allmennpraksis, bygge opp en fagkultur med vitenskapelig tenkemåte som grunnlag og stimulere til initiering, koordinering og kvalitetssikring av større og mindre lokale forskningsprosjekt. AFR skulle være en forbindelseslinje mellom hverdagsmedisinsk virksomhet og akademisk allmennmedisin ved å levere impulser og korrektiv angående forskning og undervisningen i allmennmedisin ved UiB (figur 2).

Hjelmeland kommune stilte lokaler og kontorteknisk bistand til rådighet, og instituttet bidro med vitenskapelige ressurser i form av veiledning og undervisning. AFR ble drevet som en lavkostnadsvirksomhet. I prøveperioden bevilget Hjelmeland kommune 15.000 kroner til drift, og Legeforeningen bevilget 20.000 kroner til instituttet for formålet. Helselaget i Hjelmeland bevilget midler til innkjøp av en pc til AFR.

Stor faglig aktivitet

Prosjektarbeid, fordypningstema og veiledning

Rapporten fra prøveperioden 1990–92 forteller at AFR fungerte som katalysator for en rekke ulike prosjekter (figur 3). Mange var innen fagutvikling og forskning, med 12 pågående prosjekter, hvorav flere resulterte i ulike typer av publikasjoner (se eksempler nedenfor). Det var også ulike fordypningstemaer (Ti tema med kompetanseutvikling og formidling).

Kvalitetssikring av små og store prosjekter i form av vitenskapelige veiledning var høyt prioritert. Malterud hadde hovedansvar for veiledning, med faste veiledningsdager på Hjelmeland helsesenter 1–2 ganger per halvår, supplert med enkelte veiledningsmøter i Stavanger og Bergen. Allmennlege Egil H. Lehmann i Haugesund var statistisk rådgiver i flere prosjekter. Leger fra regionen deltok i studentundervisningen i Bergen.

God evaluering, men ingen videreføring

Aktivitetene ga inspirasjon, kvalitet og bredde til allmennmedisinsk arbeid i regionen gjennom mange år (figur 3). AFR ble foreslått som permanent tiltak administrert av Ryfylkerådet, styrt av et fagråd som i 1992 besto av Eivind Vestbø (leder), Norvald Lundetræ, Nessa og Malterud. Det lyktes imidlertid ikke å skaffe finansiering til videreføring, og den organiserte faglige virksomheten ble derfor gradvis trappet ned og avsluttet. AFR har imidlertid gitt rike faglige renter, og regionen har fortsatt et sterkt fagmiljø.