Allmennpraksis mangler institusjoner

I 1985 skrev Eskerud, Fugelli og Haug fra Bergen om de allmennmedisinske instituttenes oppgaver. Undervisning, forskning og fagutvikling ble understreket, og det trengtes betydelige ressurser dersom de optimistiske planene skulle kunne gjennomføres. Universitetsinstituttene måtte bli store! Men det ble de aldri, hverken i Bergen eller andre steder.

Utfordringen for allmennmedisinen er ikke å akseptere eller å klare seg med relativt sett mindre forskning, utviklingsarbeid eller kvalitetsforbedring enn sykehusene, men det må utvikles andre modeller for finansiering som sikrer slik aktivitet. Da trenger sektoren strukturer og organer for å kanalisere virksomheten. For denne typen virksomhet må det enten bygges regionale strukturer eller lages ordninger på nasjonalt nivå. Norsk allmennmedisin har manglet «institusjoner» som selv har tilstrekkelig styrke til å drive forskning og utviklingsarbeid over tid. Bortsett fra Noklus, som ble opprettet i 1992, er det først etter årtusenskiftet at allmennmedisinen har klart å etablere slike institusjoner. I Bergen er NKLM og AFE eksempler på slike større og varige satsinger.

I dag består Bergensmiljøets faglige og forskningsmessige kraft av mye mer en universitetsmiljøet. Tvert imot er «randsonen» samlet sett vesentlig større enn morinstitusjonen. Dette har gitt Bergensmiljøet stor avkastning, og har sikret levedyktige kjernemiljøer, høy forskningsproduksjon og mange doktorgrader, karrieremuligheter og bredde i allmennmedisinske temaer. Men aktiviteten er også til stor glede og nytte for allmennmedisinen i hele Norge.

Vi har valgt også å omtale EYR og Filosofisk poliklinikk i denne delen av boken. Dette er eksempler på tiltak med ganske ulike formål, men med stor innvirkning lokalt og nasjonalt. Og så har vi med et par eksempler på det som tok slutt av finansielle grunner.