ACTIVE-prosjektet

Prosjektet «ACTIVE – Active ageing enabled by services and communication technologies» (2012–2015) utforsket potensialer i ny kommunikasjonsteknologi som hjelpemiddel og kanal for sosial kontakt, mer deltakelse og trivsel. I prosjektet ble det gjennomført flere utforskende feltstudier, der intervensjonen var nettbrett med et utvalg applikasjoner. Deltakerne hadde aldri brukt digitale hjelpemidler. Disse feltstudiene viste at at bruk av nettbrett, som er et enkelt hjelpemiddel, bidro til økt deltakelse og mer kontakt med andre, se figur 1. Dette bidro til nye kontakter og økt trivsel.

En annen viktig brikke var nok etablering av samarbeid mellom helseinstitusjonen der de eldre bodde, og medlemmer en lokal fritidsklubb. Dette gav forutsigbarhet og faste møtepunkter (5). Viktige forutsetninger for å økt trivsel, og holde eller etablere kontakt med andre er nok at deltakerne lærte seg å bruke nettbrettet. I tillegg bidro faste møtepunkter til forutsigbarhet i når de kunne få svar på spørsmål, hjelp til bruk av nettbrett eller finne nye ting som interesserte eller stimulerte nysgjerrigheten, se figur 1. Dette prosjektet viser et konkret eksempel på mobilisering i nærmiljøet.

APPETITT-prosjektet

I det regionale, offentlige innovasjonsprosjektet APPETITT – «APPlikasjon om Ernæring – TilTak for helse og Trivsel» (2014–2017), der Helseetaten, Oslo kommune var prosjekteier, samarbeidet vi om forebygging eller tidlig intervensjon ved risiko for feil- eller underernæring blant hjemmeboende eldre. I dette prosjektet utviklet og prøvde vi ut Appetitus-appen (fig. 2). Videre undersøkte vi om en slik løsning kunne bidra til å ivareta uavhengighet, livskvalitet og gi mulighet til å være trygg og aktiv i eget hjem lengre (6, 7).

Appetitus er et eksempel på en velferdsteknologisk løsning som de eldre selv kan bruke, og som skaper økt oppmerksomhet på kosthold og ernæring. Det er spesielt samspillet mellom to dimensjoner som kan være interessant for å forstå mer av potensialene i slik mestringsteknologi. Det handler om at:

• en kostholdsapp kan være en ressurs for brukere i å holde oversikt, hente forslag og stimulere til variasjon i valg av mat og drikke, og

• en kostholdsapp kan være virkemiddel for tjenesteutvikling lokalt der egeninnsats og forebygging av kjente problemer vektlegges for framtidige brukere av kommunehelsetjenester.

Funnene tyder på at det er gode muligheter for å styrke ernæringsarbeidet lokalt ved å utvikle og ta i bruk kostholdsapper som Appetitus. Undersøkelsene viser også at villigheten til å registrere mat- og drikkeinntak over tid kan henge sammen med at appen er enkel å bruke, egenopplevd helse og trivsel og samarbeid mellom den enkelte bruker og helsepersonell. Ved tiltakende dårlig helse kan det se ut som eget kosthold nedprioriteres og man registrerer ikke regelmessig i en app heller (7). Velferdsteknologi som støtter egenomsorg og mestring, og øker bevissthet hos den enkelte om at gode matvalg i eldre år har stort potensial som tidlig intervensjon for å forhindre utvikling av underernæring (6, 7).

SUCCESS -prosjektet

I det Europeiske AAL (Ambient, Active Living) prosjektet SUCCESS (SUccessful Caregiver Communication and Everyday Situation Support in dementia care) (2017–2020), deltok vi i utvikling av en smarttelefon applikasjon der målgruppen er pårørende til personer med demens. Intervensjonen har som mål å dele strategier for å håndtere stress, håpløshet, (selv)-stigmatisering og høy omsorgsbyrde i hverdagen, se figur 3. Brukeren kunne hente informasjon om eller samhandle med en Avatar for å forberede seg til å møte situasjoner som pårørende til en person med kognitiv svikt.

SUCCESS løsningen ble prøvd ut med fem rollespill med avatar, 66 korte kunnskapsbaserte artikler og seks avatarforelesninger. I rollespillene øver pårørende på vanlige situasjoner med en avatar som har karakteriske demenskjennetegn, i artiklene finner de informasjon om temaene «lær og øv», «aktiviteter» og «selvrefleksjon» og i forelesningene interagerer de med en avatar som har rolle som demensekspert (8). Utprøvingen tyder på at kombinasjon av formidling på ulike måter, fra flere kilder, der innholdet er forståelig og relevant, var nyttig og fylte et behov. For pårørende til personer med demens må deres behov, tilgjengelig kunnskap og stadige forbedringer styre prosessen.

CAPABLE digital innbyggertjeneste

I det offentlige innovasjonsprosjektet «CAPABLE: empower citizens to active use of their health information» (2018– 2021), er Akershus universitetssykehus prosjekteier og Helsam prosjektleder. Utgangspunktet er at funksjonalitet i dagens digitale innbyggertjenester i stor grad er begrenset til å se på eller slå opp i deler av egen helseinformasjon. CAPABLE skal bidra til at pasienter, deres pårørende eller fortrolige, har verktøy for aktiv bruk og kontroll med egen helseinformasjon. Derfor utvikles funksjonalitet for at innbyggerne skal kunne bruke egen helseinformasjon for å ta en mer aktiv rolle i å fremme egen helse eller mestre sykdom. Utgangspunktet er at den enkelte innbygger kan samle inn egen helseinformasjon, komplettere med egne notater eller observasjoner, og kontrollere hvem og hvor lenge man deler denne informasjonen (9). Den nye personvernforordningen (GDPR) (10) gir den enkelte rett til kopi av all informasjon (inkludert helseinformasjon) om seg selv i digitalt, maskinlesbart format og velge hvem man vil dele informasjon med. En bruker av CAPABLE som samler og systematiserer egen helseinformasjon, vil kunne lagre slik personlig informasjon på sikker og forsvarlig måte.

I CAPABLE er det utviklet flere prototyper i tett samarbeid med representanter fra flere brukerorganisasjoner og kommuner. Disse prototypene viser eksempler på funksjoner der man kan bruke egne helsedata for ulike formål (figur 4).

Prototype-løsningen for registering og aggregert prestasjon av egne observasjoner handler om søvn og søvnhygiene, bildet til venstre i figur 4. Brukeren registrerer informasjon om egen søvn, og i prototypen kan de få en oversikt over egne observasjoner. En annen prototype-løsning kan formidle prøvesvar. Eksempelet midt i figur 4 viser formidling av COVID-19 testresultater til personer uten norsk personnummer, slik at de også kan hente testsvar via sikker pålogging og få mer informasjon basert på funnet i en digital løsning (digitale formidling via helsenorge.no krever norsk personnummer). Vårt samarbeid med brukerrepresentantene viste at det krever en del innsats for å ha god og oppdatert oversikt over alle legemidlene, både ordinerte og legemidler i håndkjøp (11). Eksempelet til høyre i figur 4 viser derfor prototype for medikament oversikt som skal inkludere både medisiner man har fått resept på, medisiner fra håndkjøp, og kosttilskudd etc.