Ordforråd

Språket endrer seg konstant, også uten medvirkning fra en global krise som en pandemi. Den vanligste typen endring gjelder ordforrådet, i form av ord som finner veien inn i allmennspråket og som tidligere har hatt liten eller ingen utbredelse. Kriser ser ut til å gi rikelig med slike endringer, ofte koblet til påtvunget teknisk kreativitet. Andre verdenskrig førte til at fagordet surrogat ble allemannseie (jf. surrogat for kaffe og brennevin) (2), og til at sammensetningen blendingsgardin fikk en – heldigvis forbigående – enorm utbredelse. Finanskrisen ga oss et uønsket og – typisk nok – ubegripelig ord som derivat.

Ikke lenge etter nedstengingen av samfunnet publiserte Språkrådet en tankevekkende oversikt over koronanyord – ord som hadde vært ukjente i norsk få uker tidligere (3). Listen omfatter ord som dorullskam, koronakropp, krisefullmakt, koronadugnad, smittekurve, koronafri, søringkarantene, koronakrakk og klappeaksjon. Nettsiden Korrekturavdelingen har laget en liste som teller ca. 70 slike koronanyord (4). I midten av april 2020 kåret NRK-brukerne selveste «coronanyordet»: søringkarantene (5).

Dette er for det meste absolutte nyord i den forstand at de ikke har eksistert i norsk tidligere. Så å si alle er dannet ved sammensetning, den vanligste orddanningsmåten vi har for nyord i norsk. Etter at koronaen er overstått, er det trolig få av disse ordene som vil inngå i allmennspråket og dermed ha endret språket varig. Til dét er de for situasjonsbetingede. Søringkarantene er et godt eksempel. Det ordet var på full fart inn bak glemselens slør allerede 15. april 2020, dagen etter at kommunene i Nord-Norge vedtok å oppheve tiltaket.

Det er nok andre, mer subtile endringer i ordforrådet som vil bli stående etter koronaen:

Allmenngjøring av fagtermer

Ordet pandemi eksisterte i norsk tidligere, f.eks. forklart i Aftenposten i 1957 i form av en definisjon: «Når disse epidemiene sprer seg slik at de blir verdensomfattende, pleier vi å kalle dem PANDEMIER» (6). Men ordet var ukjent for folk flest. Under koronaen har ordet gjort sitt inntog i allmennvokabularet, og det er god grunn til å tro at det vil forbli der, kanskje i den grad at det – i tabloide sammenhenger – vil fortrenge det ikke-synonyme ordet epidemi – hvorfor avspise et budskap med en dagligdags term når en mer spennende er tilgjengelig?

En annen allmenngjort fagterm er kohort. Ordet var opprinnelig en romersk militær fagterm, brukt om en hæravdeling – kjent blant annet fra Asterix og Obelix. Termen brukes innen epidemiologi om «en gruppe mennesker født i samme tidsperiode eller inkludert i en undersøkelse samtidig» (7). I allmennspråket defineres en kohort som «en gruppe personer med en felles faktor» (8). Men ordet har vært lite brukt. Etter noen måneder med smittevern snakket selv barneskolebarn om kohort med største selvfølgelighet (9).

Fagordet respirator er dessverre også blitt allemannseie. Det er interessant å merke seg at en nesten-ekvivalent kom inn i allmennspråket under en tidligere epidemi – poliomyelitt-epidemien på 1950-tallet: jernlunge. Respirator-teknologien har gått fremover (10).

Selve ordet korona – kåret av Språkrådet som årets ord 2020, vel å merke i bestemt form koronaen – er på et vis en allmenngjort fagterm (11). Tidligere forbandt vi det mer med solens atmosfære enn med et virus. Korona er egentlig en uformell kortform for den mer stringente termen koronavirus. Forkorting, også kalt ellipse, er en vanlig måte å danne nye ord på, jf. pysj dannet av pysjamas og straffe dannet av straffespark (12).

Ordet korona utviser et interessant tilfelle på semantisk appropriasjon, det at én betydning av et ord tiltar seg domene på bekostning av andre av ordets betydninger. Fenomenet merkes særlig når appropriasjonen er utfordrende, slik tilfellet f.eks. er når det er vanskeligere nå enn tidligere å fortelle at man har sine slektsrøtter på den stolte fjellgården Homse i Rogaland. Ordet korona har stor negativ appropriativ kraft. Representanter for ølmerkevaren Corona og det italienske eurodance-bandet Corona gleder seg nok begge over at betegnelsen covid-19 sprer seg på bekostning av corona. Vi kan være trygge på at ingen band utenfor death metal-segmentet vil kalle seg Covid-19.

Også fagordet karantene, fra fransk quarantaine, ‘tidsrom på 40 dager’ (13), fikk et voldsomt oppsving under pandemien (14). Tidligere ble det mest brukt om midlertidig utestengning, f.eks. fra idrettskonkurranser, økonomisk virksomhet (konkurskarantene) eller tiltredelse i ny, konkurrerende stilling (15). Nå ble den opprinnelige betydningen den dominerende, og den kunne ramme oss alle: «midlertidig isolering av (mulige) smittebærere» (16).

Flere eksempler på korona-allmenngjorte fagtermer: smittevern, reproduksjonstall, underliggende (om sykdom), over- og underdødelighet, musikkbingo, fullmaktslov, munnbind (17).

Betydningsoverføring

Kohort er et eksempel også på en språklig fornyelse av en annen type: betydningsoverføring – bruk av et ords betydning innen et nytt område, ofte basert på kreativ metafor-bruk. Den geologiske fagtermen episenter som betyr et «punkt på jordoverflaten (eller havbunnen) som ligger loddrett over et jordskjelvs utgangspunkt» (18), har gjort et byks i avisspaltene i overført betydning: «sentrum for en voldsom begivenhet», jf. TV2s omtale av den fløyteblåsende kelneren som gjorde den østerrikske skiresortbyenIschgl til «episenter for koronasmitten i Europa». Det kan godt være at episenter vil leve videre i norsk etter koronaen, godt løsrevet fra sin geologiske opphavsbetydning.

Sammensetning

Sammensetninger skapes ofte spontant og har en tendens til å bli raskt borte. Men noen koronasammensetninger (også dette et spontant dannet nyord) vil kanskje ha høy utbredelse også i fremtiden:

• Risikogruppe har lenge eksistert som en nokså sjelden helsefaglig fagterm, men har nå fått nytt, uhyggelig, samfunnsviktig innhold.

• Samfunnskritisk har skutt fart under pandemien, men med en ny betydning. Nå brukes det om samfunnsviktige eller samfunnsnødvendige funksjoner, heller enn det å utøve samfunnskritikk (19). Selv om noen synes denne endringen er uheldig, er den neppe til å stoppe.

• Ettervekst, egentlig en term fra jordbruket, ble briljant og åpenhjertig markedsført som hverdagsterm av justisminister Monica Mæland, som avgjort hadde avstikkende ettervekst i hodebunnen der hun opptrådte på pressekonferansene utover våren 2020 (20). Termen ser ut til å henge igjen lenge etter åpningen av frisørsalongene.

• Flokkimmunitet, banket inn blant annet av den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell (21).

• Verdikupong, banket inn av utallige flyselskaper som eneste gjennomførbare alternativ for refundering.

• Hjemmekontor er kommet for å bli, som legitim arbeidslivspraksis og betegnelse. Mens den spøkefulle varianten gjemmekontor ikke har vært å se på en stund.

• Importsmitte ble særlig aktuelt da nye varianter av SARS-CoV-2-viruset ble påvist i Norge i januar 2021. Det brukes om smitte fra personer som kommer fra utlandet, især arbeidsinnvandrere, utenlandske sesongarbeidere og folk bosatt i Norge som har vært utenlands.

Appellativisering, degenerering av varemerke

Omgjøring av et egennavn (proprium) til et fellesnavn (appellativ) kalles appellativisering. Når et varemerke er blitt appellativisert, som termos, linoleum og dynamitt, kaller vi det et degenerert varemerke. Dette er ikke uvanlig for legemidler. Både aspirin, heroin, insulin og vaselin var opprinnelig varemerker.

Før koronaen var Antibac kun et varemerke, kjent mest fra varesortimentet i lufthavn-kiosker. Nå er det glidd inn i allmennspråket med liten forbokstav som synonym til håndrensevæske, i den grad at vi ofte hører det brukt muntlig i verb-avledningen (ingen normert stavemåte ennå) antibakke (antibacke? antibace?). Ordet har riktignok en fullverdig konkurrent i den mer norskvennlige sykehus-termen sprite (verb-avledning av sprit), som kanskje vil trekke det lengste strå på sikt. Sprite kom til og med på listen over mulige kandidater til årets ord 2020 (22).

Lånord

Det eksotiske sanskrit-ordet namasté har i begrenset grad dukket opp i allmennspråket i forbindelse med koronaen. Det betyr noe slikt som «jeg bøyer meg for det guddommelige i deg», og betegner den nye, berøringsfrie hilsemåten med et lite bukk med håndflatene mot hverandre foran ansiktet eller brystet, kjent fra yoga og orientalske kampsporter.

Nå som håndhilsing er ute, prøver vi ut nye hilseteknikker. Nyordet og hilsemåten albuehilsen ser ikke ut til å gripe om seg, hvilket kan ha sammenheng med at skikken innebærer en faktisk berøring, men kanskje også med at den – med overarmen hevet som i fugledansen – er vanskelig å gjennomføre stilfullt. Det lille bukket mens man ser rett på den andre og kanskje også ytrer namasté, er enklere, og både skikken og ordet har en mulighet til å overleve i en eventuelt mer berørings- og smittefri fremtid.

Uttrykk

Teste positivt og I disse tider har fått en real oppblomstring i nye spesifikke betydninger, den siste ikke minst etter at avisenes kommentatorer så seg lei på å høre «i disse koronatider».

Stavemåte

Økt bruk av et fremmedord i norsk presser ofte frem fornorsket stavemåte. Det har skjedd med selve korona-ordet. K i stedet for c ble anbefalt av Språkrådet allerede i januar 2020, før pandemien ble erklært (3). Men så sent som i april 2020 kåret altså NRK søringkarantene som såkalt coronanyord, med forbokstaven c. Etter ett år med pandemi, er stavemåten med c imidlertid på vikende front og korona med k er blitt vanlig.

Ettertanke

Hovedtyngden av språkfornyelser i forbindelse med pandemien faller i to grupper:

Fagord som blir en del av allmennspråket – det jeg har kalt allmenngjøring av fagord. Ord som pandemi og kohort hadde inntil 2020 stort sett levd sitt liv blant epidemiologer og smittevernfolk. Med pandemien ble det plutselig annerledes.

Rene nyord dannet ved sammensetning. I norsk er det enkelt å danne nyord spontant på denne måten. Vi får ukentlige påminnelser om dette i humorprogrammet Nytt på nytt i NRK. Men de færreste overlever utover situasjonen de er oppstått i. De brukes en kort stund, der og da, og blir så borte igjen.

Vil noen rene korona-termer få forlenget liv etter koronaen i nye overførte betydninger? Vil koronavenn – den utkårede som man kan inngå i kohort sammen med – siden overføres til å bety «hjertevenn»? Tiden vil vise.

Artikkelen er basert på en kronikk i Aftenposten 24.7.2020 (23). Gjengitt med tillatelse.