Fagspråket må utvikles og tilgjengeliggjøres

I 2017 ble Norsk Biokjemisk Selskap, et selskap som tross navnet har medlemmer fra alle biovitenskapelige områder, kontaktet av seniorrådgiver Ole Kristian Våge i Språkrådet for å finne fagfolk som kunne være interessert i å danne en termgruppe for celle- og molekylærbiologi. Språkrådet hadde allerede i en årrekke samarbeidet med slike termgrupper for å utvikle norsk fagspråk innen forskjellige fagområder som var i rask utvikling, og hvor det var viktig å få norske termer på plass før engelske termer fikk etablert seg og overtok fagspråket fullstendig.

Språkrådets rolle er å samordne utviklingen og tilgjengeliggjøringen av terminologi i Norge. På sikt er målet å gjøre terminologi fra universitets- og høyskolesektoren og andre sektorer tilgjengelig i en felles nasjonal termportal ved Universitetet i Bergen (3). Inntil termene kan tilgjengeliggjøres i Termportalen, tilbyr Språkrådet sin egen termwiki som publiseringskanal for termer fra universitets- og høyskolesektoren (4). Termer og definisjoner som de forskjellige termgruppene anbefaler, blir lagt inn i Språkrådets termwiki. Termwikien er for tiden oppdelt i 16 forskjellige kategorier som spenner fra klima til celle- og molekylærbiologi. Samarbeid mellom de forskjellige termgruppene har vært svært begrenset, men det har i enkelte tilfeller vært utveksling av termer som overlapper i kategorier som for eksempel innen kjemi og celle- og molekylærbiologi. Disse fagområdene er nært beslektet og det hender vi oppdager termer som defineres ulikt i de to fagene. Slike problemstillinger må løses på måter som tilfredsstiller begge grupper.

I årene framover skal altså innholdet i termwikien flyttes til Termportalen, som fra og med 2021 har fått finansiering over statsbudsjettet og skal utvikles til en felles, nasjonal portal der alle kan søke på tvers av termbaser og finne terminologi fra ulike fagfelt. I tillegg er det et mål å etablere et eget fagmiljø i terminologi i tilknytning til Termportalen. Termportalen er en særlig satsing for å styrke arbeidet med fagspråk i universitets- og høyskolesektoren. Portalen skal også gi alle sektorer og organisasjoner felles tilgang til all terminologi.

En termgruppe blir født

Henvendelsen fra Språkrådet gikk altså til Norsk Biokjemisk Selskap, der daværende generalsekretær Tom Kristensen ved Universitetet i Oslo umiddelbart meldte sin interesse. Henvendelsen ble også lagt ut på nettsidene til selskapet (www.biokjemisk.no), og i løpet av kort tid etablerte Tom Kristensen en Termgruppe for celle- og molekylærbiologi sammen med molekylærbiologene Helene Knævelsrud og Erik Boye ved Oslo universitetssykehus, Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet og Mali Mærk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Sigrid Bratlie og Mali Mærk ble etter hvert erstattet, og termgruppa består for tiden av de fem fagpersonene som er forfatterne av denne artikkelen. Under kyndig veiledning av Ole Kristian Våge, som fra 2020 ble fortsatt av seniorrådgiver Ann-Helen Langaker fra Språkrådet, fikk gruppa et lynkurs i terminologiarbeid og satte i gang.

Ved oppstart hadde vi et flytskjema hvor vi definerte fordeling av arbeid og tidsbruk. Det var i utgangspunktet forventet at det meste av arbeidet kunne utføres digitalt, og vi planla å benytte felles regneark i en skyløsning hvor alle kunne jobbe samtidig, og hvor endringer og forslag ble oppdatert og synlige for alle i sanntid. Tanken om et nettbasert regneark var god, men det viste seg at noen av gruppemedlemmene støtte på begrensninger for bruk av nettbaserte samskrivingsløsninger, på grunn av institusjonenes sikkerhetskrav. Vi har derfor blitt nødt til å arbeide hver for oss på separate regneark som blir sirkulert på e-post, og som før hvert møte i gruppa blir slått sammen til et felles dokument. Vi startet med å lete opp definisjoner som allerede var tilgjengelige på Wikipedia og andre oppslagsverk, for å få inspirasjon (noe som ofte også ledet oss til andre termer som burde defineres), men også i ulike lærebøker for å sette oss ordentlig inn i den eksakte betydningen av ordet. Definisjoner på de andre skandinaviske språkene kan også fungere som utgangspunkt, men selv om svenskene har oversatt det engelske antibody til antikropp, har ikke gruppa vurdert å endre den norske og godt etablerte oversettelsen antistoff. Vi innser – til tross for at gruppas ekspertise til sammen fanger bredt – at vi ikke har detaljkunnskap om alt. Her kommer gruppemedlemmenes nysgjerrighet, vilje og evne til å lære nye ting til nytte. Med gode innspill og kommentarer til hverandres forslag, samt veiledning fra Språkrådets representanter, har vi til slutt blitt enige om den endelige termen og tilhørende definisjon.

Vi har hatt stor nytte av forskjellige hjelpemidler som Språkrådet rår over. Termlosen er et hefte som gir en kort og grei innføring i hvordan man mest effektivt kan arbeide med terminologi (5), mens nettkurset Begrip begrepene! gjør det lett å øve seg praktisk i slikt arbeid (6). Noen av oss har også hatt glede av å delta på praktiske terminologikurs arrangert av Språkrådet (7).

Terminologiarbeid fører til gode faglige diskusjoner

Termene vi diskuterer og definerer, kommer i hovedsak fra medlemmer av gruppa, men det har også kommet flere interessante innspill fra Språkrådet basert på henvendelser de har fått fra annet hold. Et eksempel på dette er genforråd som norsk oversettelse av den engelske termen gene pool. Dette forslaget kom fra Marit Simonsen, redaktør i Store norske leksikon. Termgruppa oppfattet hennes forslag som vesentlig bedre enn genbasseng, som blant annet er hovedoppslagsordet på Wikipedia.

Arbeidet på regneark har vært viktig og nyttig, men vår erfaring er at det er først når termgruppa møtes fysisk at vi kan komme fram til de beste termene og definisjonene. Mange forslag til definisjoner som har sett gode og dekkende ut på papiret, har blitt betydelig endret etter mer grundige og detaljerte diskusjoner. En ganske vanlig endringsprosess starter med en lang og utfyllende definisjon og ender med en som er kort og spisset. Et eksempel er definisjonen for stoppkodon som endte med definisjonen kodon som bestemmer endepunkt for proteinsyntese. Slike definisjoner fordrer at den som oppsøker den, må trykke seg videre til andre termer via hyperlenker i definisjoner, men med en godt oppdatert termbase ser vi ikke på dette som et problem. Selv om termgruppemedlemmene har til felles at vi er glødende opptatt av utviklingen av et norsk fagspråk, er vi i ulike aldersgrupper, utdannet på forskjellige steder med forskjellige fagspråklige «dialekter», og det skal ofte mye felles finsliping til før vi kommer fram til termer og definisjoner som alle føler at de kan stå inne for. Slike detaljdiskusjoner har vært svært fruktbare og har hevet kvaliteten i arbeidet i betydelig grad. Termgruppa hadde 2–4 årlige halvdagsmøter i Språkrådets lokaler fram til koronapandemien satte en stopper for det fra våren 2020. I hvert møte har vi definert 10–20 termer, og per mars 2021 har vi rett over 200 ord i termwikien. Under koronapandemien har vi hatt digitale møter, som har gjort arbeidet enklere på den måten at ingen trenger å legge inn reisetid. Det digitale samarbeidet har vist seg å fungere greit, men det er ingen fullgod erstatning for fysiske møter. Utfordringen med å ikke ha en felles plattform å jobbe fra gjør det i tillegg noe mindre effektivt å følge opp nye termer mellom møtene.

Å begripe den indre sammenhengen i begrepene

En erfaring vi har gjort oss, er at arbeid med terminologi er mer utfordrende enn vi hadde trodd fordi vi må sette fagets terminologi i system og finne relasjoner til beslektede begreper. Gode faglige diskusjoner må til for å enes om begrepsinnholdet slik at vi kan komme fram til gode og selvforklarende termer. Vi kan altså ikke bare oversette én og én term, men termlista må ha en indre sammenheng. Arbeidet er begrepsbasert, det vil si at vi tar utgangspunkt i begrepsinnholdet. Termdannelse og termvalg tar utgangspunkt i definisjonen av begrepet. Dessuten, bare det å finne fram til og avgjøre hvilke termer vi ønsker å innføre og definere, kan by på problemer. Termen bør vurderes etter både bruksfrekvens (den mest vanlige) og transparens (den mest selvforklarende). Vi har alle våre favorittgrener innen fagområdet vårt, og det kan være tungt å måtte innrømme at enkelte begreper som vi selv finner umåtelig viktige, er for intrikate til at vi klarer å bli enige om en definisjon innenfor de sedvanlige 15−20 minuttene vi bruker per term. Dette handler blant annet om at definisjonene i seg selv skal skrives på en måte som både er presise, kortfattede og fullstendige. I slike tilfeller lar vi definisjonene modnes til neste møte og hopper videre til en term som lar seg enklere definere. Det endelige resultatet av dette gjør at antallet termer gjerne går ned per arbeidsmøte, men at kvaliteten ivaretas.

Utforsker nye «pandemiløsninger» 

En annen av våre erfaringer var av rent praktisk natur. Som nevnt ovenfor har institusjonelle begrensninger stått i veien for at vi kan arbeide på den mest rasjonelle måten, med et felles nettbasert dokument som alle kan redigere i sanntid. Vi har også prøvd å etablere en felles gruppe i samarbeidsplattformen Microsoft Teams, men også her er det begrensninger i tilganger som gjør det problematisk for enkelte medlemmer. Det hadde utvilsomt vært best og mest effektivt om gruppa hadde ett felles dokument å jobbe i som alle hadde tilgang til, så vi jakter videre på en løsning som kan fungere for alle, og utforsker de ulike løsningene som dukker opp under en moderne tids pandemi.

Studentene må få tilgang til norsk fagspråk

Den største utfordringen er nok likevel det arbeidet som ligger utenfor termgruppa. Én ting er å etablere en termwiki med forslag til norske termer innen celle- og molekylærbiologi, noe helt annet er å få folk til å bruke dem i undervisning og formidling. I Norge har dette feltet hundrevis av fagfolk som har behov for å snakke eller skrive om faget sitt på norsk, mens man trolig kan telle på to hender de av dem som vet at Språkrådet har gjort en ressurs med anbefalte norske termer tilgjengelig på nettet. Dette vil forhåpentligvis bedre seg når Termportalen setter i gang for fullt og blir bedre kjent.

Det er selvsagt en del innen formidling som termgruppa og Språkrådet også kan bidra med. Ved å fortelle om nye termer på sosiale medier og aktivt endre artikler og oppslagsord på Wikipedia, vil vi nå ut til både spesielt interesserte og til allmennheten. Et samarbeid med Store norske leksikon vil også være gunstig i formidlingen av nye termer, slik at brukerne presenteres for de samme termene uavhengig av hvilket oppslagsverk de bruker.

Kanskje aller viktigst for å lykkes med arbeidet er at universitetene og høyskolene må bevisstgjøres om at de er pålagt et ansvar for utvikling og vedlikehold av norske termer innen sine fagområder. Vår erfaring er at dette ikke tas på alvor. Fagspråk blir til i interaksjonene mellom forskere, forelesere og studenter. Siden vedlikehold av fagspråket nødvendigvis krever at studentene som en del av sin utdanning blir tilført dette fagspråket, må bevisstheten om dette ansvaret fortrinnsvis formidles nedover fra rektorer, universitetsstyrer og fakulteter til de enkelte underviserne. Ikke minst burde studentene informeres om at de blir en viktig del av videreføring av norsk fagspråk etter endt utdanning. Det har ofte vist seg at endringer i undervisningen raskest skjer når studentene stiller krav om slike endringer. Og norske studenter vil! De ønsker å bli i stand til å snakke og skrive om faget sitt på norsk: Norsk studentorganisasjon kom i 2018 med en resolusjon der de ikke bare etterlyser norsk som fagspråk, men hvor de også mener at faggrupper som vil delta i arbeidet med Språkrådets termwikier, skal kunne søke om øremerkede midler til dette arbeidet (10) (figur 2) – et arbeid som nå i stor grad gjøres av frivillige språknørder.

Utvikling av fagspråk er en kontinuerlig prosess

Arbeidet med norske fagtermer kommer aldri til å ta slutt. Dette gjelder særlig for fag i eksplosiv vekst hvor stadig nye engelske termer dukker opp og bør oversettes. Se bare på utviklingen i metoder som oppstår under en verdensomspennende pandemi og behovet for rask oppslutning om norske termer. Prosjektmandatet til termgruppa for celle- og molekylærbiologi ble i utgangspunktet gitt for to år med avslutning i 2019, men Språkrådet har heldigvis ønsket å fortsette samarbeidet. Dette har blant annet ført til at vi kan oppdatere termbasen med norske termer for ord som sirkulerer i media, slik som helgenomsekvensering (whole genome sequencing) og etter hvert også nanoporesekvensering. Noen termer er likevel vanskeligere enn andre, og det tok lang tid å lande en norsk term for quorum sensing. For hva gjør egentlig bakteriene når de «sanser» miljøet rundt seg for å finne ut hvor mange de er blitt? Etter en lang og god diskusjon endte vi opp med kvorumregistering. Termgruppa for celle- og molekylærbiologi fortsetter sin virksomhet, og stiller klar til kamp helt til noen andre ønsker å overta etter oss.