article

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?

Michael 2014; 11: 220–253.

En av Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er å samle, vurdere og formidleforskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak i helsetjenesten. Slik settkunne et oppdrag til oss teoretisk sett være å vurdere hvilken effekt opprettelsenav et nasjonalt kunnskapssenter har hatt på helsetjenesten. I et PICOformat(patient/problem, intervention, comparison, outcome) som vi oftebenytter for å presisere problemstillinger, kan elementene i et slikt oppdragkanskje se slik ut:

P: Den norske kommune- og spesialisthelsetjenesten

I: Etablering og drift av et nasjonalt kunnskapssenter med sine ulike aktiviteter

C: Fravær av et tilsvarende senter

O: Graden av kunnskapsbasering i helsetjenesten.

Som vi ikke sjelden erfarer med samfunnsbaserte tiltak, kan vi ganske rasktfastslå at det ikke finnes tilgjengelig, pålitelig kunnskap som kan besvarespørsmålet. Ikke har vi noen kontrollgruppe, og ikke har vi noen allmentakseptert definisjon av en kunnskapsbasert helsetjeneste eller indikatorersom kan si noe om utviklingen på dette området.

Hva har Kunnskapssenteret gjort og blitt?

«Kunnskapssenteret skal bidra til effektive og kunnskapsbaserte helsetjenesterav høy kvalitet gjennom å samle, systematisere, vurdere, generere ogformidle kunnskap». Slik beskrives Kunnskapssenterets formål i §2 i senteretsvedtekter som ble revidert i 2013. Dette formålet spesifiseres viderei to punkter i samme paragraf i vedtektene som fastslår at vi skal:

«– Fokusere på kunnskap om effekten, nytten og kvaliteten av metoder,dvs. alle intervensjoner, virkemidler og tiltak, som benyttes i eller er aktuellefor helse-tjenesten.

– Legge til rette for bruk av forskningsbasert kunnskap ved utforming,utøvelse, organisering og forvaltning av helsetjenesten.»

Når vi presenterer vår aktivitet, tar vi gjerne utgangspunkt i våre tre storefagavdelinger som er fordelt på tre etasjer i Domus & Medicus, den tidligereKvinneklinikken som har vært vårt tilholdssted de fleste av de ti årene (sefigur). Her forvaltes kunnskap på flere plan:

Avdeling for kunnskapsoppsummering er størst og utgjør, karakteristisk nok,grunnplanet og fundamentet for vår virksomhet. Her innhentes, vurderes og systematiseres kunnskap, og resultatene viser seg i systematiske oversikterog metodevurderinger. Kompetansen i avdelingen brukes også til undervisningog metodestøtte både innad og utad. Litt forenklet kan det sies atdenne etasjen fremskaffer den beste forskningsbaserte kunnskap om effektenav tiltak i helsetjenesten.

Avdeling for formidling i etasjen over bringer denne, og annen kvalitetsvurdertkunnskap videre. Helsebiblioteket er blitt en sentral kunnskapsressursfor helsepersonell som tilbyr fri tilgang til oppslagsverk, databaser og tidsskrifter.I tillegg er det en stadig viktigere delingsplattform for retningslinjer,prosedyrer og annen nyttig informasjon. Dessuten formidles metoder forgod kunnskapsbruk. At Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringi helse- og omsorgstjenesten er plassert i denne etasjen, er naturlig.Som saksforberedende organ, er også dette en slags formidlingsenhet.

Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet er, naturlig nok, plassert på toppen. Heroverskues nemlig bruken av kunnskap i helsetjenesten. Monitorering av kvalitetog pasientsikkerhet skjer både gjennom meldeordningene, brukererfaringsstudier,analyser av kvalitetsindikatorer og andre sammenliknendeundersøkelser.

Økte forvaltnings- og sekretariatsfunksjoner har de senere årene supplertde tradisjonelle oppgavene knyttet til innhenting, vurdering, oppsummeringog formidling av kunnskap. Gjennom undervisning og støtte bidrar Kunnskapssenterettil kunnskapsbasert praksis og helsetjeneste. Den økonomiskesituasjonen i Kunnskapssenteret er i økende grad krevende fordi våre tildelteforvaltnings- og sekretariatsoppgaver ikke følges med tilsvarende tilskuddog bevilgninger. Disse oppgavene må derfor delvis finansieres av basisgrunnbevilgningenberegnet til våre tradisjonelle oppgaver innen kunnskapsoppsummeringog -formidling.

– Culture eats strategy for breakfast, er det sagt. Selv om vi har en god oggjennomarbeidet strategi, er miljø og kultur minst like viktig i en organisasjonmed høykompetente medarbeidere med stor individuell frihet i sittdaglig arbeid. Denne kulturen ivaretar og utvikler vi spesielt på våre tremøteplasser, de tre k-ene:

Kunnskapsfrokoster som samler alle medarbeidere hver mandag morgen iauditoriet fra kl 09:00 til 09:30 – presis. En 20 minutters faglig innledningetterfølges av en kort diskusjon og informasjon fra ledelsen om ukens aktiviteter. Bredden på faglige innlegg er stor og går fra bruk av dataprogrammertil helsepolitiske emner. Innlederne kan være egne medarbeidere eller eksternefagfolk. Over tid gir dette en kontinuerlig oppdatering og etterutdanning,og skaper et faglig fellesskap i huset.

Kilden er vårt intranett og startsiden for de fleste ansatte. Her formidlesreferater fra ulike interne møter, praktisk informasjon om faglige og sosialeaktiviteter, og her annonseres ledige stillinger. Fra Kilden lenkes det til våresentrale styringsdokumenter, maler, presentasjoner og bibliotektjenester.

Kantinen er det fysiske samlingsstedet ved lunsjtider. En felles kantine av høykvalitet bidrar til et godt arbeidsmiljø og gir mulighet for uformelle treff ogsamtaler på tvers av avdelinger og seksjoner. Samarbeid mellom de ulike delerav senteret er en kontinuerlig utfordring, og sosialt samvær er en viktig stimulans.

En kunnskapsbasert helsetjeneste?

God kunnskap bidrar til gode helsetjenester, er vår visjon. Veien går gjennomen kunnskapsbasert helsetjeneste som er et begrep uten noen entydigdefinisjon. En rundspørring i Kunnskapssenterets ledergruppe bærer likevelbud om en slags fellesforståelse av begrepet.

En kunnskapsbasert helsetjeneste oppfattes som en helsetjeneste derbeslutninger tas på bakgrunn av best tilgjengelig, forskningsbasert kunnskap.Det gjelder så vel diagnostikk og behandling av enkeltpasienter som planlegging,organisering og drift av helsetjenester. Flere peker også på definisjonenav kunnskapsbasert praksis som «å ta faglige avgjørelser basert påsystematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskapog pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon» (http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/ ).

En indikator på hvor kunnskapsbasert helsetjenesten er, kan være tilgangtil og etterlevelse av kunnskapsbasert retningslinjer og prosedyrer. Hvorvidtsystematiske oversikter er benyttet ved utformingen av retningslinjer ogprosedyrer er en annen indikator, likeså en gjennomgang av praksis ogvurdering av samsvar med anbefalinger. En mer original indikator kan værekunnskapstester av helsepersonell for å undersøke om vesentlig kunnskaper kjent og forstått.

Mye tyder på at helsetjenesten gradvis blir mer kunnskapsbasert. Menpålitelig kunnskap om dette har vi ikke, for å bruke vår egen terminologi.Og om vi kunne dokumentere en økt kunnskapsbasering, for eksempel vedhjelp av noen av disse indikatorene, er det umulig å påvise noen sikkersammenheng med Kunnskapssenterets etablering og aktiviteter.

Hva er kunnskap?

Kunnskap er «in» i dagens Norge i den forstand at en lang rekke virksomheterog samfunnsområder har som mål å være «kunnskapsbasert». Etgooglesøkpå ordet kunnskapsbasert gir over 200 000 treff. De første treffenehandler om helsetjenesten og kunnskapsbasert praksis der på ulike måterog felter, men også kunnskapsbasert barnevern, politikk, forvaltning ognæringsliv forekommer. Et kunnskapsbasert Norge forekommer både somboktittel og ambisjon. I Solberg-regjeringens politiske plattform forekommerkunnskap 46 ganger, nesten en gang per side i gjennomsnitt.

I Kunnskapssenteret bruker vi jubileumsåret til å drøfte og problematiserekunnskapsbegrepet. En serie kunnskapsfrokoster har handlet om kunnskap.Hva er kunnskap fra en filosofisk synsvinkel? Hvilke ulike former forkunnskap finnes?

Selv om vi først og fremst har vært og er opptatt av forskningsbasertkunnskap om effekt av tiltak i helsetjenesten, er vi godt kjent med andrekunnskapsformer. Både erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap erviktig i helsetjenesten.

Kunnskapssenterets årskonferanse, et arrangement som har turnert rundti landet med ulike temaer fra år til år, holdes i 2014 i Oslo. «Er kunnskapmakt?» er tema for jubileumskonferansen.