Strategien

Konklusjonen på vår første strategiprosess: Strategiske utviklingsområder

Strategiprosessen i 2004 fastslo kjerneaktiviteter og understøttende aktiviteter,og dette har preget våre leveranser frem til i dag.

Kunnskapshåndtering (kjerneaktivitet)

Metodevurderinger og systematiske oversikter. Metodevurderinger var allmentakseptert som en viktig oppgave for Kunnskapssenteret. Senter for medisinskmetodevurdering (SMM) hadde vært en liten enhet som i Kunnskapssenteretfikk selskap av kunnskapsdivisjonen fra direktoratet, som til dels haddelaget «kunnskapsoppsummeringer» for direktoratet, til dels arbeidet medCochrane-utredninger. Dette arbeidet foregikk imidlertid uten et systemmed eksterne ekspertgrupper, som var SMMs arbeidsform. Forskjellig

arbeidsformskapte til dels gjensidig skepsis, men bidro etter hvert også tilfaglig utvikling og styrking av metodevurderingene. Så selv om det etter ti år fortsatt går noen skillelinjer her, så har nok våre organisatoriske grep værtviktige for å redusere disse.

For begge miljøene ga etableringen av Kunnskapssenteret på mange visdet «system» rundt rapportene som tidligere var etterspurt. Direktoratet varen hovedbestiller av vurderinger, men også de nye regionale helseforetakenerepresenterte nye samarbeidspartnere. Det ble også etter hvert skapt arenaerfor samarbeid med Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, profesjonsforeningerog frivillige organisasjoner om behov for oppsummert forskningog metodevurderinger.

Bruk av kunnskapsoppsummering – metodevurdering:

Metodevurderinger dreier seg om å identifisere, vurdere og synliggjøre forskningpå klinisk effekt og kostnader, og belyse relevante konsekvenser ognytte for pasient og samfunn. Det er opp til andre å ta de helsepolitiske,administrative og kliniske beslutningene (9).

Kunnskapssenterets tre første metodevurderinger var:

• 1. Androgene anabole steroider og vold (forespørsel fra Justisdepartementet).

• 2. Effekt av fysioterapi ved kneleddsartrose.

• 3. Forebygging av restenose i hjertets kransårer.

Kunnskapssenteret har publisert metodevurderinger og systematiske oversikterbåde for å støtte vanskelige prioriteringer (kreftlegemidler, vaksiner),etisk vanskelige problemstillinger (tidlig ultralyd, kjønnslemlestelse, seksuellhelse, alderstesting av asylsøkere), screeningsspørsmål (kreft, depresjon, gentesting av nyfødte), organiseringav tjenester (organisering av psykisk helsevern, volum-kvalitet problematikk) og spørsmål om kvalitet og pasientsikkerhet(tiltak for å bedre helse til etniske minoriteter, WHO-sjekklistefor trygg kirurgi med mer), men også spørsmål om berettigelse av de tjenesterhelsevesenet tilbyr (snorkeoperasjoner) og spørsmål om forebyggingog rehabilitering.

Oversikter over oversikter

Kunnskapssenteret valgte tidlig å basere arbeidet på å utnytte internasjonalerapporter dersom det var mulig, for mer effektivt å kunne svare på spørsmålfor helsetjenesten. Disse rapportene blir kalt oversikter over oversikter. Tiltross for metodiske utfordringer og blandede erfaringer, er dette nyttigeressurser for oss.

Det ble innledningsvis sluttført tre til Sosial- og helsedirektoratet:

• Røykeforebyggende tiltak blant barn og unge;

• Forebygging og behandling av spiseforstyrrelser;

• Kan tiltak i lokalsamfunnet og skole påvirke barn og unge til å spise mergrønt?

Senere har senterets leveranser til direktoratet blitt betydelig utvidet, bade i innhold og format.

Cochrane Collaboration Den norske armen av Cochrane-samarbeidet, «NorwegianBranch of the Nordic Cochrane Centre», var nå blitt en del avKunnskapssenteret. Det innebar et fortsatt ansvar for å formidle informasjonom Cochrane-samarbeidet til det norske publikummet, bistå norske fagfolksom ønsker å utarbeide Cochrane-oversikter, og å være en aktiv partner iinternasjonale Cochrane-aktiviteter. «The Norwegian Branch» har tatt enledende rolle innen utvikling av formater som brukes til å presentere resultaterfra Cochrane-oversikter på en mest mulig forståelig måte. Dette harblant annet ført til at alle forfattere av Cochrane-oversikter nå bes om åutarbeide en «Plain Language Summary», basert på en mal utarbeidet vedKunnskapssenteret.

Det internasjonale Cochrane-samarbeidet er inndelt i tematiske «reviewgroups». Forskere ved Kunnskapssenteret har vært spesielt engasjert i dendelen av Cochrane-samarbeidet som utarbeider systematiske oversikter omeffekt av tiltak innen organisering, finansiering, kvalitetsforbedring osv. –«Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) review group».I 2006 ble det opprettet en norsk underavdeling av EPOC-gruppen vedKunnskapssenteret – the Norwegian Satellite of the Cochrane EPOC review group. Den norske EPOC-satellitten arbeider spesielt med tiltak som errelevante for forbedring av helsesystemer i lav- og mellominntektsland. Detinnebærer blant annet å yte praktisk og redaksjonell bistand til personer ogmiljøer som utarbeider Cochrane-oversikter på dette området.

Hurtigoppsummering og prioriterte oppdrag. Vi etablerte et system hvor Kunnskapssenteretskulle svare på oppdraget i løpet av maksimum to uker, ognedsatte et «vakt-team» til dette.

Julen 2004 ble verden og Norge rammet av en katastrofe, en tsunami idet indiske hav. Mange ble rammet, og helsemyndighetene måtte vurderehvilket tilbud de skulle stable på bena for å støtte de berørte og etterlatte.Kunnskapssenterets ble bedt om å lage en hurtigoppsummering om effektav psykososiale tiltak ved katastrofer. Notatet konkluderte med at kognitivatferdsterapi kan være et effektivt forebyggende tiltak, men at psykososialetiltak ved katastrofer, ikke var dokumentert effektivt. Dette ble senere bekrefteti en omfattende systematisk gjennomgang av temaet.

Det kom også andre utfordringer, de fleste egentlig for store å besvaremed raske utredninger. «Organisering av akuttjenestene i sykehus» var etslikt oppdrag i 2004. «Kan tyggegummi-tygging motvirke tretthet i trafikken» syntes enklere, mens «Mulige fysiologiske eller psykiske effekter avtidlig mor-barn kontakt», fra Fylkesmannen i Finnmark i forbindelse meden konkret barnevernsak, var vanskelig å besvare.

Pål Gulbrandsen: «Jeg får lyst til å nevne ønsket om en rask kunnskapsoppsummeringom nytten av psykiatrisk screening av flyktninger og asylsøkere ved ankomst– direkte foranlediget av det såkalte trikkedrapet. Jeg fikk ansvaret, ogdet var utrolig frustrerende – men et produkt ble det jo. Svaret var ikke detpolitikeren ville ha, så det ble lagt i skuffen.»

Sistnevnte antyder at det ikke alltid var så enkelt å svare det våre oppdragsgivereønsket seg, og raskt!

Metodevarsling. Kunnskapssenteret videreførte SMMs arbeid med tidligvurdering av nye metoder, i nært samarbeid med internasjonale partnereinnen Euroscan (se senere). Senteret har gjennomført en rekke slike metodevarsler,og erfaringen har gjennomgående vært at vi oftest er blitt bedt omå utrede nye metoder når de er en utfordring for helsetjenesten. Dermedhar Kunnskapssenteret vært en pådriver for en mer systematisk tilnærmingtil tidlig informasjon om nye metoder slik at helsetjenesten kan være bedreforberedt. «Parathormon ved osteoporose» var den første varsling i senteret, og skulle bli innlemmet i databasen som senere ble etablert over nye metoder.En av de store gjengangerne har vært innføring av Positron emisjontomografi (PET) i Norge. Dette har vært utredet både som metodevurderinger,hasteoppdrag og metodevarsler. Rapportene har vært brukt i forbindelsemed drøfting i departement, direktorat og Nasjonalt råd for kvalitetog prioritering i helsetjenesten, om antall og om retningslinjer for bruk.

Formidling av internasjonale rapporter. Internasjonalt publiseres det om lag11 systematiske oversikter hver dag, både gjennom våre internasjonale samarbeidspartnereog uavhengige forskergrupper. Dette er ressurser som Kunnskapssenteretkan utnytte (se oversikter over oversikter tidligere). Måleter å unngå dobbeltarbeid og å bruke forskning som andre har gjort, der deter relevant. Et arbeid med å formidle internasjonale oversikter (CochraneogHTA-rapporter) hadde foregått i flere av de tidligere enheter. Nå ble detsamlet og satt i system med kontinuerlig overvåkning og publisering avrelevante rapporter. Dette systemet bidro også til bedre innsikt i de toarbeidsformenefor systematiske forskningsvurderinger: Cochrane Collaborationog Health Technology Assessment (HTA) som Kunnskapssenterethadde «arvet». En særlig utfordring i dette arbeidet var – og er – å formidleresultatene på en måte som både er kort, konsis, og tilstrekkelig korrekt.For det formålet er det utviklet «standardsetninger», som igjen har værtgjenstand for mange diskusjoner. Det var i det hele mange utfordringerknyttet til hvordan vi best kunne bruke systematiske oversikter fra andre,og ikke minst diskusjoner om det er raskere og bedre å gjøre dette selv.Innenfor det europeiske metodevurderingssamarbeidet (EUnetHTA) er detutviklet en felles mal for metodevurdering, og verktøy for å kunne tilpassedisse til lokale forhold.

Kunnskapssenterets arbeidsform på produktene som er beskrevet ovenfor,finnes i følgende tabell i håndboka Slik oppsummerer vi forskning (10):

Produkt	Aktivitet
Systematisk oversikt (systematic review)	Systematisk oppsummering av oversikter og/eller primærforskning
Metodevurdering	Systematisk oppsummering med minst ett av følgende tillegg: helseøkonomisk evaluering, vurdering av etiske, juridiske og/eller organisatoriske og sosiale konsekvenser
Prioriterte systematiske oversikter eller metodevurderinger	Systematisk oppsummering av oversikter og/eller primærforskning
Metodevarsel (early assessment)	Systematisk oppsummering om ny diagnostikk og behandling med kostnadsvurderinger og opplysning om pågående forskning
Hurtigoversikt (rapid review)	Sammenfatning av forskningsbasert kunnskap med kort tidsfrist, mindre omfattende metode enn ved systematisk oppsummering.
Systematisk litteratursøk med sortering (systematic literature search)	Litteratursøking ifølge en søkestrategi og sortering av resultat i grupper
Omtale av forskningsresultater (presentation of research results)	Skriving av norsk sammendrag av en publisert oversikt, eventuelt med tilleggsopplysninger om norske forhold
Cochrane – eller Campbell oversikt	Systematisk oppsummering av primærforskning

Kunnskapssenterets mest besøkte rapport:

• Lanserte 09.06.06

• Over 60.000 treffpr. 31.12.06

• Stor interesse frapasienter,pårørende,media og fagfolk

Behov for forskning; Bruk av kunnskapsoppsummeringer til å identifisere kunnskapshull,ble startet som ny årlig aktivitet i 2007.

Mange års arbeid med oppsummering av foreliggende kunnskap haddelært oss at vi svært ofte endte opp med «mer forskning er nødvendig» somkonklusjon i våre rapporter. Til tross for dette kan altså et tema vekke storinteresse, jf. rapporten vist ovenfor. En rapport som for øvrig ble utarbeideti samarbeid med forskere, klinikere og pasientorganisasjoner. For brukerneer dette sjelden et tilstrekkelig budskap, det kan være nyttig med mer spesifikkidentifikasjon av de ubesvarte spørsmål. En av de første som formulerteen målsetting om å identifisere konkrete usikkerheter ved effekt avintervensjonene og kunnskapshull i dokumentasjonen, var Ian Chalmers,UK. Inspirert av MRC’s Clinical trials for tomorrow, etablerte han en «Databaseof Uncertainties about the effects of Treatments». Nå har flere HTAinstitusjonerdette som en fast oppgave.

Monitorering (kjerneaktivitet)

Monitoreringsfeltet var som nevnt noe uavklart. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemeti Norge vektla kvalitetsforbedring, virksomhetsstyring,fritt behandlingsvalg og åpenhet om helsetjenestens resultater som viktigeformål. Kunnskapssenterets oppmerksomhet var rettet mot prosesser ogresultater, (jf. Donabedians triade: struktur, prosess og resultat (4)), herunderbrukererfaringer og 30-dagers overlevelse.

Brukererfaringsundersøkelsene ble raskt akseptert som en viktig senteroppgave,hvor de regionale helseforetakene allerede var bestillere av regionalemålinger fra HELTEF, og hvor det nasjonale kvalitetsindikatorsystemetetterspurte standardiserte, kvalitetssikrede brukerundersøkelser. I 2004 bledet etablert et samarbeid mellom Kunnskapssenteret og de regionale helseforetakene,med formål å videreutvikle undersøkelsene og etablere en nasjonalplan for slike undersøkelser. Dette samarbeidet ble videreført i 2005som en nasjonal referansegruppe for pasienterfaringsundersøkelser, ledet avKunnskapssenteret.

Nasjonale brukererfaringsundersøkelser var organisert som systematiskrullerende undersøkelser, med noen få faste undersøkelser og varierendetemaundersøkelser

Vi leverte i 2004 en nasjonal brukererfaringsundersøkelse om somatiskepoliklinikker, og en om poliklinikker for voksne i psykisk helsevern. Dennasjonale funksjonen omfattet senere også en statistikkbank, en spørreskjemabankog et servicesenter for lokale brukerundersøkelser.

Det var etter hvert også et ønske om å bidra til metoder og målinger ikommunehelsetjenesten, og det ble etablert utviklingsprosjekter både pålegevaktfeltet, i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,og på fastlegeområdet, i samarbeid med Allmennmedisinsk forskningsenhet(AFE) ved Universitet i Bergen.

Kunnskapssenteret fikk også ansvar for en annen spørreskjemabasertkvalitetsindikator tett opp mot samhandlingsområdet, nemlig fastlegersvurderinger av distriktspsykiatriske sentre. Etter å ha utviklet og validertinstrumentet,har undersøkelsen blitt en del av det nasjonale brukererfaringssystemetmed målinger i 2006, 2008 og 2011.

Kvalitetsmåling, ut fra administrative registre og registerbasert forskning,omfattet ved HELTEF studier av 30 dagers dødelighet etter behandling forhjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd, og mulig utvikling av disse sommedisinske indikatorer i sykehus. Kunnskapssenteret sammenstilte her senteretsegne personentydige datasett fra sykehusene med andre registre ogdødsårsaksregisteret fra Statistisk sentralbyrå. Den første ferdigstillelse avrapporten 30 dagers overlevelse reiste diskusjoner både internt og særlig iVitenskapelig råd. Den ble presentert som et forskningsprosjekt (metodeutvikling),og ikke som intern kvalitetsindikator eller verktøy for sammenligningmellom sykehus. Dette ble sterkt understreket og støttet av VR, selvom noen av forskerne bak prosjektet ønsket å ta det videre i praktisk retning.Også dette er blitt en diskusjon som har dukket opp med jevne mellomromi senteret, særlig når slike studier, og ikke minst offentliggjøringen av resultateneper sykehus, vekker stor interesse i media og debatt i fagmiljøene.

Hvordan ble leveransene benyttet

Begge hovedaktivitetene til Kunnskapssenteret var avhengige av at noen tokdem videre, at de virkelig ble benyttet som «faglige beslutningsgrunnlag forhelsetjenesten og forvaltningen», slik Stortinget hadde ønsket.

Innenfor området kunnskapshåndtering hadde vi klare bestillere til defleste produktene: kunnskapsoppsummeringer, hasteoppdrag, metodevurderinger.Det var et økende behov for dette til utarbeidelse av prosedyrer,retningslinjer og handlingsplaner for klinisk praksis, først og fremst fradirektoratet og de regionale helseforetakene. Men et gryende samarbeidstartet også med Statens legemiddelverk om håndtering av legemidler, ogetter at sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten var blitt plassert ved senteret i 2007, var de aktive i å benyttesenterets produkter.

Innenfor monitoreringsområdet besto samarbeidet med de regionalehelseforetakene i at produktene fra brukererfaringsundersøkelsene skulletas inn i regionale og lokale forbedringsprosesser. Det ble gjennomført enoppfølgingsundersøkelse blant et utvalg ansatte ved somatiske barneavdelingerom kjennskapen til og bruken av en nasjonal brukererfaringsundersøkelsesom Kunnskapssenteret hadde gjennomført ved avdelingene. 56 %av de spurte rapporterte at konkrete forbedringstiltak var blitt iverksatt forå rette opp utfordringer som undersøkelsen hadde identifisert (11). Etterhvert håpet vi at disse undersøkelsene, sammen med vårt arbeid med andreindikatorer, skulle få betydning innenfor tiltaket Fritt sykehusvalg.

I tillegg til klare nasjonale brukere av produktene, var det en viktigoppgave å bidra inn i internasjonalt samarbeid: Cochrane og Cambell- Collaborations,INAHTA, Euroscan, EUNetHTA, Nordisk samarbeid, OECD(Se definisjoner i vedlagte ordliste).

Forskning og utvikling (understøttende aktivitet)

Som tidligere nevnt hadde senterets (helsetjeneste-)forskning klare arbeidsområder:Å utnytte rutinedata generert i helsetjenesten og drive registerbasertforskning, samt drive forskning på brukererfaring. Dette var aktiviteter hvorHELTEF hadde en historie. Nå kom i tillegg helsetjenesteforskning slikavdelingen ved Folkehelsa hadde definert den, med særlig vekt på implementeringsforskning– eksperimentelle studier av tiltak for kvalitetsforbedringi helsetjenesten – og metodeutvikling, både for primærforskning ogoppsummering av forskning. Fra SMM kom helseøkonomi med sin modellutvikling.

Primærforskning skulle i Kunnskapssenteret drives for å skape ny kunnskapsom er nødvendig for å ivareta og utvikle kjerneoppgavene, byggekompetanse hos personalet, rekruttere og beholde forskningskompetentpersonale og ha legitimitet overfor målgruppene.

Både innhold og omfang av forskning i Kunnskapssenteret ble diskutert,og diskuteres fortsatt.

• Utvikling og utprøving av tiltak for å fremme bruk av forskningsbasertkunnskap har vært et stort felt for Kunnskapssenteret. Dette har omfattetbåde primærforskning gjennom eksternt finansierte prosjekter, f.eks.»Practich» (pragmatiske RCTer i Low Middle Income Countries) og»SURE» («Supporting the use of research evidence in African healthsystems»), og systematiske oversikter utviklet under EPOC-paraplyen, f. eks. om virkningene av «Audit og feedback» som verktøy for kvalitetsforbedring.

• Forbedring av forskningsmetoder har også vært et viktig tema, blant annetgjennom arbeidet i Cochranesamarbeidets metodegruppe og engasjementi debatt om forskningsmetodikk i de medisinske miljøene.

• GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development andEvaluation). Helt siden Kunnskapssenteret ble etablert har flere av forskerneved senteret vært sentrale medlemmer av GRADE Working Group,en gruppe som har utviklet et system for gradering av kvalitet på dokumentasjon,og for gradering av styrke på anbefalinger. GRADE brukesnå av en rekke organisasjoner, blant annet Verdens helseorganisasjon(WHO), National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE),Kaiser Permanente, BMJ Clinical Evidence, UpTo Date og Helsedirektoratet– i tillegg til Kunnskapssenteret selv, naturligvis.

• På lokalt nivå, først og fremst ved Ahus, ble senterets epidemiologiskekompetanse og registerkunnskap benyttet til støtte i kliniske forskningsprosjekter.

• Brukererfaringsundersøkelsene ble i økende grad gjenstand for forskningsom understøttet denne oppgaven. Som leder av virksomheten, ØyvindAndresen Bjertnæs sa det: «Vi gjør jo egentlig det samme som før (vedHELTEF), men nå kan vi underbygge og systematisere med egne forskningsprosjekter».

• Sosial ulikhet i helse var et overordnet forskningstema, hvor Helseprofilerfor barn og unge i Akershus ble sluttført og eventuell videreføring diskutertmed Sosial- og helsedirektoratet. Denne forskningen forsvant fraKunnskapssenteret da forskerne valgte å flytte til Folkehelseinstituttet.

• Helseøkonomi/økonomisk modellering ble en egen forskningsaktivitetsom etter hvert kom godt til nytte i HTA-rapportene og samarbeidetmed Legemiddelverket. Det ble innledet samarbeid med enkeltforskereved universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø (Ivar Sønbø Kristiansen,Jon Magnusson og Jan Abel Olsen), både til faglig bistand i prosjekterog veiledning av ansatte i Kunnskapssenteret.

• Comparative Effectiveness Research (CER). Kunnskapssenteret ble involverti et internasjonalt prosjekt som en oppfølgning av OECD GlobalScience Forums initiativ til å styrke internasjonalt samarbeid om produsentuavhengige studier. Det er seks arbeidsgrupper og Kunnskapssenterethar sekretariatsfunksjon for en arbeidsgruppe på ComparativeEffectiveness Research.

• Avtale med Harvard. Det ble etablert en forskningsavtale med HarvardSchool of Public Health om «Knowledge translation», forstått som brukav forskningsbasert kunnskap i fagutøvelse og politikk. Hittil har vi ikkegreid å utnytte denne avtalen. Men kanskje kan senterets forberedelsetil HTAi-konferansen 2015, med tittelen «Global Efforts in KnowledgeTransfer: From HTA to health policy and practice» idra til en bedreutnyttelse.

Formidling og undervisning (understøttende aktivitet)

I tillegg til vår formidling av rapportene på www.kunnskapssenteret.no, egnelanseringsseminar og publisering av artikler i vitenskapelige tidsskrift, harsenterets ansatte en meget stor foredragsaktivitet; det første året ut fra behovetom å fortelle om denne nye tilveksten til det norske forvaltnings- ogforskningslandskapet. Senere har foredragsvirksomheten bare økt på(se oversikt fra Årsrapporter senere).

– Vi etablerte et eget formidlingsprosjekt basert på internasjonale rapporter.Dessuten ble det utviklet noen mer aktive formidlingsaktiviteter,som www.rygginfo.no, som hjelp til velinformerte beslutninger om ryggproblemer.Og vi fikk i stand samarbeid med NRK med programmet «Forskningspuls», som folkeopplysning om randomiserte kliniske studier.

Helsebiblioteket ble en stor og meget viktig satsing på formidling frasenteret. Det var opprinnelig en felles informasjonskanal og et samarbeidsprosjektmellom Sosial- og helsedirektoratet, de fem regionale helseforetakeneog Kunnskapssenteret, etablert i 2004, med base i direktoratet,og med mye metodologisk støtte fra Kunnskapssenteret. Helsebiblioteketble en egen enhet i Kunnskapssenteret fra 1.januar 2006, se senere.

Formidling har fått en økende plass og betydning. I 2008 fikk vi en egenkommunikasjonsstrategi som skisserte målene og de viktigste virkemidlenefor Kunnskapssenterets formidling. Den ble fulgt opp med to populæretiltak:

• En egen nettside, www.kunnskapssenteret.no, oppdatert med de viktigstenyhetene fra Kunnskapssenteret, hvor en statistikk over unike brukereviser ca. 150 000 brukere i gjennomsnitt for et år, og

• Kunnskapsfrokosten som er blitt en veldig viktig intern møteplass hvermandag morgen, med tilbud om frokost, relevante faglige innlegg gittav både interne og eksterne foredragsholdere, markering av positive hendelseri senteret, og en oversikt over kommende ukes utfordringer. Hittilhar ingen sagt nei takk til å holde foredrag, selv om innsatsen ikkebelønnes med annet enn en ostehøvel eller en paraply.

Som alle moderne institusjoner, ble også Kunnskapssenteret en aktør påsosiale medier.

I Kunnskapssenterets jubileumsår er det selvsagt å benytte sosiale mediersom kommunikasjonskanaler. Kunnskapssenteret har benyttet Twitter ogFacebook siden 2011, og har de siste par årene intensivert og målrettetinnsatsen for å synliggjøre Kunnskapssenterets produkter i disse kanalene.Ved inngangen til jubileumsrådet hadde Kunnskapssenteret drøyt 3000følgere på Twitter og 1300 venner på Facebook.

Kunnskapssenteret hadde fått en viktig formell plass og mulighet til ågi innspill til offentlige dokumenter på høring, bl.a. innspill til kommendelegemiddelmelding, nasjonale helseplaner, forskningsmelding, kvalitet ogprioritering.

Undervisningsaktiviteter foregikk i alle avdelinger, men størst aktivitethadde kunnskapshåndteringsavdelingene, delvis som kurs i kunnskapshåndtering,som forelesninger og ved deltagelse i senterets ekspertgrupper. Vårførste organisasjonsplan omfattet også undervisning som et eget faglig område,ledet av Gro Jamtvedt. I tilknytning til det ble det også laget en egenplan for undervisningsaktiviteter.

Som i det overordnede strategiarbeidet ble det en utfordring å samle ogprioritere blant alle undervisningstiltakene: kurs i kunnskapsbasert praksis,kritisk vurdering, hvordan bruke og hvordan skrive systematiske oversikter,først og fremst blant profesjoner ved høyskolene, forelesninger ved Universiteteti Oslo, masterutdanning ved Universitetet i Tromsø, kurs for forvaltningen,metodeopplæring for medlemmer i ekspertgrupper, herunder ogsåspesialistutdanning, og for helsepersonell på sykehus. Til flere av undervisningsaktiviteteneutviklet vi ulike pedagogiske hjelpemidler, blant annetsjekklister for kritisk vurdering av ulike forskningsdesign, og nettkurset i kunnskapsbasert praksis, www.kunnskapsbasertpraksis.no, som er utvikleti samarbeid med Høgskolen i Bergen.

Noen grupper var det mulig å samle i et tilbud med økende popularitet,nemlig «Forskning ved fjæra». Dette var en videreføring av det praktiskekurset i EBHC (Nordic workshop i Evidence Based Health Care) som haddestartet opp ved Folkehelseinstituttet, og hvor internasjonale kapasitetergjerne tilbrakte en uke i Norge som tutorer. Nå gis kurset i veldig hyggeligeomgivelser, først i fjæra ved Hankø Fjordhotell, senere ved Quality Spa &Resort Holmsbu, men fortsatt med engasjerte internasjonale og egne kreftersom veiledere og inspiratorer. Workshop-en samler årlig ca.100 deltakere.

Metodebok. Både SMM og Avdeling for kunnskapsstøtte i direktoratethadde utarbeidet egne metodeveiledere for sitt arbeid. Det ble derfor startetet eget prosjekt for en felles metodebok, ferdigstilt i 2006 som «Slikoppsummerer vi forskning». Metodeboken er senere blitt utvidet og oppdatertsom en håndbok for hvordan vi finner, vurderer og oppsummerer forskning.Målgruppen er både interne medarbeidere som arbeider med oppsummering,og eksterne oppdragsgivere, medarbeidere og studenter som skriverlitteraturstudier (10).

Seminarer og konferanser er mer og mer blitt en kombinasjon av formidlingog undervisning. Vi arrangerer seminarer i forbindelse med offentliggjøringav enkelte rapporter, særlig der temaene har vært kontroversielle, som f.eks.fysioterapi ved kneartrose, yrkesskader av amalgam, psykisk helsevern og seksuellhelse. Ettersom foreleserne gjerne benytter anledningen til å beskrivesenterets metodologi, blir det samtidig en opplæring for de involverte. Det harstadig vist seg at systematisk kunnskapsoppsummering eller metodevurderingpå egne fagområder er en undervisningsform som egner seg for å gi økt forståelse.I tillegg til egne rapporter spenner temaene for konferanser arrangert vedKunnskapssenteret stadig videre – faglig, metodologisk og helsepolitisk.

I tråd med klare råd i evalueringsrapporten (se senere) om sterkere regionalforankring av senterets arbeid, startet vi opp med Årskonferanser avholdtpå rundgang ved de fire universitetene med medisinske fakulteter, i samarbeidmed lokale arrangører (Universitet og høyskolesektor). Den første blearrangert i samarbeid med St Olavs Hospital, NTNU og Helse Midt-Norgei 2007, den siste så langt var i Bergen 2013 med tema «Fra kunnskapskildertil klinisk praksis».* Årskonferansen 2014, som vil være en markering av de første 10 år, har fått overskriften Er kunnskap makt?

Utvikling av forvaltningsrollen: mellom barken og veden

I følge vedtektene var Kunnskapssenteret organisert som et faglig uavhengig ordinært forvaltningsorgan uten myndighetsfunksjoner, og underlagt direktoratet. Det innebar at administrative og økonomiske spørsmål, inkludert oppgavebeskrivelse, skulle avklares via etatsstyringen. Etatsstyringen ble derfor en prosess som engasjerte ledelsen i begge organisasjoner. For Kunnskapssenteret ble det en hovedoppgave å få synliggjort vår faglige autonomi. Den ferdigstilte strategiplanen var nyttig, samtidig som alle så at dialogen med etatstyrer og tildelingsbrev kom i tillegg. Det ble i den sammenheng også viktig å synliggjøre forskjellen mellom Sosial- og helsedirektoratet som etatstyrer og som bestiller av enkeltrapporter.

I løpet av Kunnskapssenterets tiårige historie er det blitt utformet treutgaver av vedtekter. Den første i forbindelse med etableringen i 2004, denandre i 2010, og den siste ble ferdigstilt i 2013 (vedlegg 2 a,b,c). De sistevedtektene gir oss noe større handlingsrom til å organisere virksomheten.Vi kan selv bestemme hvilke rådgivende organer vi vil opprette og deresmandat, finansieringsmuligheteneav senteret blir også større. Men vedtekteneformaliserer praksisen med at «offentliggjøring av rapporter og dokumentersom er svar på bestilling fra direktoratet, skal avklares med direktoratet.» Antall vedtektsutgaver sier noe om at aktiviteten, og særlig forholdettil henholdsvis departement og direktorat, har vært under stadig diskusjon,og behovet for å konsolidere relasjonene. Det er først og fremst Kunnskapssenteretsuavhengige faglige stilling som står sentralt for oss, ved siden avrett til å drive egen forskning som understøtter vår levering av beslutningsgrunnlag.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner preger myeav Kunnskapssenterets arbeid og hverdag. De tre opprinnelige organisasjonenehadde hver for seg sine hovedkontakter: Folkehelsemiljøet til CochraneogCampbell Collaborations og WHO, HELTEF til Nordisk Ministerrådog OECD, SMM til INAHTA, HTAi, Euroscan, Nordisk nettverk og europeiskeforskningsprosjekter som munnet ut i EUnetHTA.

Alt var samarbeid som i oppstarten først og fremst ga oss nyttig lærdomog bidro til utviklingen av våre arbeidsformer. Etter etableringen av Kunnskapssenteretfortsatte samarbeidet, kanskje enda mer aktivt ved at vi nåogså i større grad kunne bidra til andres arbeid og våre felles nettverk.Kunnskapssenteret var blitt en organisasjon av en såpass størrelse og breddei aktiviteter, at vi ble interessante for andre. Andre organisasjoner underetablering kom til oss for å lære, det gjaldt f. eks. land i Øst-Europa. Organisasjonermed tradisjonelt spisse funksjoner, som NICE i England, fikkgradvis utvidet sin portefølje mer lik den Kunnskapssenteret hadde. Vi bleogså en aktiv bidragsyter til WHO.

Kunnskapssenterets synlighet internasjonalt nådde nye områder etter atHelsebiblioteket.no var blitt en del av senteret. Helsebiblioteket.no var iutgangspunktet utadrettet, og brakte også med seg medlemskap i bibliotekorganisasjonerog Guidelines International Network (GIN).

Pasientsikkerhetsarbeidet førte oss inn i EU-samarbeid på Patient Safety(Working Group og Joint Action), og egne organisasjoner knyttet til hemovigilans.

Det internasjonale samarbeidet var av største viktighet for våre nasjonaleoppgaver og er blitt godt utnyttet i helseforvaltningen. Vi har «hentet» rapporter og utredninger, vi lærte mye av å sammenligne helsesystemene, ogvi lærte også av at vi av og til trakk ulike konklusjoner ut fra samme grunnlagsmateriale.Det har også vært en positiv erfaring å kunne åpne nye nettverkfor kollegaer fra norsk klinikk og forvaltning. Dette har skjedd individuelt,og ved samarbeid om konferanser. Kunnskapssenteret har hatt æreog glede av å arrangere en Campbellkonferanse, og nå er senteret sammen med våre nordiske HTA-kollegaer, tildelt oppgaven med å arrangere AnnualMeeting HTAi 2015.

Det organiserte internasjonale samarbeidet har gitt store muligheter forinteressante oppgaver for enkeltpersoner i Kunnskapssenteret. Mange erblitt valgt inn i styrer og råd, mange fikk faglige spesialoppgaver og sværtmange har fått gode venner i det internasjonale forskningsnettverket. Dethar for mange av oss representert et stort tilleggsgode ved å arbeide i Kunnskapssenteret.