Utvikling av leveransene

Den beste oversikten over oppgaver og leveranser og hvordan de har voksti antall og omfang, finnes i Årsrapportene. Årsrapportene har også endretseg, fra en beskjeden «lefse» for 2004, via Årsmeldingen 2005 med store fargebilder og noen utplukkede artikler, tilbake til mer nøkterne rapportersom først og fremst var beregnet på etatsstyrer, og å svare på Tildelingsbrevet.

I hele tiårsperioden har de fleste eksterne oppdragene kommet fra Sosialoghelsedirektoratet/-Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene medca. en tredjedel fra hver. Ca. en tredjedel av prosjektene i Kunnskapssenterethar vært interne prosjekter: Forskning og utviklings-prosjekter, Cochraneprosjekter,annet internasjonalt samarbeid.

Oversikten nedenfor viser noen av de viktigste leveransene fra Kunnskapssenteret i den siste femårsperioden (NB; sammenlignbare leveranser er ikke målt i alle år)

Publikasjoner dekker i denne fremstillingen alle rapporter fra senteret: metodevurderinger,oppsummeringer, PasOpp rapporter, andre rapporter. Dethar vært en viss nedgang i egne rapporter, men en klar vekst i vitenskapeligeartikler og fagartikler. I tillegg brukes det mer ressurser på bidrag i prosesser:handlingsplangrupper, retningslinjeprosesser og prosedyrearbeid. Dette harvært en utvikling som nok betraktes som positiv hos de fleste internt iKunnskapssenteret, det gir interessante muligheter for samarbeid medeksternemiljøer.

Diagrammet nedenfor fra Årsrapporten 2012 viser produktene mer detaljertog ut fra tidsbruk. Kunnskapssenteret kategoriserer alle prosjekter påtjenester/produkter ved at ansatte fører tiden sin på prosjekter.

Andel tidsbruk per produkt 2012

I avdeling for kunnskapsoppsummering var det fra oppstart og frem til2009 en økning i antall publiserte oppsummeringer/ metodevurderinger,både pga. eksterne forespørsler og egen prioritering. Produksjonen av rapportenevar imidlertid ressurskrevende – vi hadde med internasjonale samarbeidspartnereutviklet vurderingssystemet GRADE, som krevde tid ogkompetanse, og vi var mer aktive i å publisere artikler med utgangspunkt irapportene.

Senere år er antall metodevurderinger (HTA) og forskningssoppsummeringerredusert, og aktiviteten har dreid mot støtte og formidling,fagprosedyrearbeidog utvikling av det nye systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Aktiviteten er også i større grad blitt supplertmed undervisningsoppdrag, annen opplæring, rådgivning og annenbistand til helseforvaltning og helsetjenesten.

Kunnskapssenterets Fagråd ga i 2012 råd om å publisere flere metodevurderinger(HTA) og jobbe tettere med fagmiljøer i prosessene.

I avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet har brukererfaringsundersøkelseneog kvalitetsmåling vært holdt på noenlunde samme nivå, menssekretariatsfunksjonenfor pasientsikkerhetskampanjen og etablering av§ 3-3 meldeordning fra 1. juli 2012 er eksempler på store prosjekter somnå preger denne avdelingen.

Personell

Som antydet under tabell 1 og figur 1, har Kunnskapssenteret hatt en klarvekst i personale i hele tiårsperioden. Veksten har fulgt oppgavene som vårebrukere har gitt oss, og kan som sådan betraktes som et uttrykk for tillit frade viktigste brukerne. Fra de opprinnelig 80 personer (69 årsverk) somstartet opp 1.januar 2004, var vi ved utgangen av 2013 en forsamling på200 personer (168 årsverk). Kurven har stort sett vært jevnt stigende bortsettfra de siste par årene hvor Pasientsikkerhetskampanjen og Meldeordningenhar krevet større hopp. For en som startet i 2004, er det nå over 50prosent nye ansikter til stede ved kunnskapsfrokostene! Rekrutteringen skjerbredt; forskere, statistikere, helseøkonomer, bibliotekarer, informasjonsmedarbeidere,deltidsansatte klinikere.

Enkelte profesjonsgrupper har funnet det formålstjenlig å lage sine egnemer eller mindre formelle undergrupper, som er tilfelle med Bibliotekarforumog helseøkonomene. Det er nyttige undergrupper for videreutviklingav fag og metodikk.

I forbindelse med mye internasjonal aktivitet er det også mange nasjonerrepresentert. Kjønnsbalansen er imidlertid skjev, med 66 prosent kvinnerog 34 prosent menn ved utgangen av 2013.

Kunnskapssenteret har hele tiden hatt et bredt faglig spekter, med ulikeprofesjoner, forskningsinteresser og kompetanser. Det er avlagt i gjennomsnitten til to doktorgrader per år. Dette mangfoldige kompetansemiljø erkanskje en viktig årsak til at senteret får svært mange søkere til ledige stillinger.Et relativt høyt lønnsnivå og få pålagte rutineoppgaver gjør, i tilleggtil en sentral lokalisering, også at vi kommer godt ut i konkurranse omarbeidskraften sammenlignet med andre helserelaterte FOU-miljøer, hevdesdet.

I løpet av ti år er det naturlig at noen slutter; turnover var fra 2008 til2012: 9,8 prosent, 9,3 prosent, 6,8 prosent, 5,7 prosent og 5,4 prosent.Det er leit når noen slutter, trøsten er at senterets arbeidsform og målsettingherved kan bli videreført til andre miljøer. Vi har imidlertid også hatt gledenav at noen søker seg tilbake til senteret igjen.