Første kjente tilfelle

I 1941 ankom det til Anatomisk Institutt, Universitetet i Oslo, et skjelett som var funnet ved oppdyrking av et jordstykke på Gisløy i Øksnes i Nordland. Graven var ødelagt, slik at skjelettet var noe inkomplett, men likevel var det klart at det dreide ser om en person som måtte ha hatt en alvorlig sykdom. Fjerde og femte lumbalvirvel var smeltet sammen til en blokkvirvel, og det var også patologiske forandringer på tredje lumbalvirvel. I høyre skulderledd var det tegn på utbredt betennelse, likeledes i høyre hofteledd. Øvre del av høyre lårben var betydelig ødelagt og likeledes leddskålen. På hoftebenet var det dessuten utbredt reaktiv bendannelse.

Hva kan dette ha vært? Selv om det knytter seg en rekke metodologiske vanskeligheter til å stille diagnoser på grunnlag av skjelettmateriale, er det neppe tvil om at pasienten, en mann rundt 50 år, har hatt en alvorlig tuberkuløs infeksjon.

Men hvor gammelt er så funnet, og hvordan passer det inn i det medisinhistoriske bildet av våre forfedres sykdommer? Arkeologisk kunne gravfunnet dateres til merovingertiden, dvs. 600 – 800 år e. kr. Det menes imidlertid at tuberkulose kan påvises historisk lenge før den tid. Således skal et skjelettfunn fra omtrent 5000 år f. Kr. være det eldste man kjenner i Europa. Fra den skandinaviske halvøy er det imidlertid ingen så gamle funn, og de knoklene som er avbildet her, og som nå befinner seg i de Schreinerske Samlinger ved Anatomisk Institutt i Oslo, er sannsynligvis de eldste sikre kildene om tuberkuloseforekomst vi kjenner fra vår region.

Som det går frem av diskusjonen om dette tilfellet i Medizinhistorisches Journal (1973;8:77 – 88), er det imidlertid meget vanskelig å si noe om hvor og når tuberkulosen oppsto og hvordan den bredte seg ut geografisk – dette vil nok forbli en av medisinhistoriens uløste gåter.