Selvmordene på prærien

Minnesotas sletteland ser pent og velordnet ut. Det typisk amerikanske rutemønsteret deler landskapet opp i separate jordeiendommer, farmer og rancher med god avstand til naboen. Her er det åpent og fritt og høy himmel, part of the American dream.

Men det er ikke bare idyll vi ser. For eksempel kunne Paul Gunderson og han medarbeidere i 1993 publisere en omfattende og ganske skremmende studie av selvmordsforekomsten i landbruksbefolkningen nettopp her. De hadde tatt for seg statene Minnesota, Montana, North Dakota og Wisconsin (1). Dvs. et område som også har norsk interesse da mange av våre emigranter i sin tid dro nettopp hit.

I perioden 1980 – 88 ble det registrert hele 1 352 selvmord blant bønder og andre tilhørende landbruket. Av de døde var to tredeler fulltidsbønder, på tross av at denne gruppen tallmessig bare utgjorde en femdel av den befolkningsgruppen som ble studert. Suicidalraten lå mellom 42 og 58 per 100 000 farmere og ranchere, hvilket betyr at risikoen for å begå selvmord var halvannen til to ganger høyere enn for andre amerikanske menn. Og særlig var aldersgruppen over 60 år utsatt.

Artikkelen inneholder en del data om bl.a. når og hvordan selvmordene skjedde, og det drøftes også hvorfor. Enkelte arbeidsmedisinske og sosialmedisinske forhold tas opp i diskusjonen, så som bruk av pesticider med psykiske symptomer som yrkesrisiko, tilstedeværelse av kronisk sykdom, foruten vanskeligheter med å etablere en tilfredsstillende psykiatrisk helsetjeneste i de vidstrakte landområdene. Men hvis man tar selvmord som tegn på ukontrollert depresjon, hvorfor er da dette åpenbart så hyppig nettopp her i disse vakre omgivelsene? Kanskje ligger nøkkelen i en setning som påpeker at det var krisetider i amerikansk landbruk i 1980-årene?

21.9.1998 var artikkelens førsteforfatter, Paul Gunderson fra National Farm Medicine Center, Marshfield i Wisconsin, gjesteforeleser ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Oslo. Temaet var selvmord i landbruket. Da viste det seg som nesten alltid gjelder for epidemiologiske undersøkelser: bak hvert eneste tall i en tabell eller en statistikk ligger det en historie. Hver av historiene er unik og individuell, men det er i essensen av summen av historiene, ikke i tallene, at forklaringene og det derav følgende grunnlag for mulig forbygging og behandling ligger.

Som mange andre steder avfolkes også amerikansk landbruk. Markedet er svingende, vanskelig og nådeløst. Etterkommerne nøler med å ta over slektsjorden når gamlefars helse begynner å skrante. Landbrukspolitikken oppleves sannsynligvis heller ikke som særlig hjelpsom. At det oppstår personlige tragedier og depresjoner der selvmordet føles som eneste utvei, er simpelthen forståelig.

En av farmerne i materialet rettet sitt våpen mot seg selv akkurat i det øyeblikket tvangsauksjonen skulle begynne, fortalte Gunderson.

– After having shot his banker.

Foto Ø. Larsen

Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 913 – 4.