Kirurgiske resultater fra 1860-årene – krigskirurgi stadig aktuelt
Da de prekliniske instituttene ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo høsten 1990 flyttet fra Karl Johans gate til Gaustad etter 138 år på samme sted, kom det naturlig nok mye historisk interessant frem i lyset fra årelang glemsel i skap og skuffer. Blant annet ble det funnet en pakke fotografier av sårede fra den amerikanske borgerkrig (1861 – 65).
Disse fotografiene har høy teknisk kvalitet og er – som det står på baksiden – «Photographed at the Army Medical Museum, by order of the surgeon General: George A. Otis, Bv’ Lt. Col. and Surg. U.S.V., Curator A: M. M.»
På baksiden finnes det også en sykehistorie (med fullt navn) for hver av de avbildede pasientene. At krigenes rammet både høy og lav, vises av de to eksemplene vi har valgt ut her:
Major B. ble såret 1.7.1862 ved at en muskettkule traff ham i venstre side av magen, gikk gjennom hoftebeinet og ut på baksiden. Såret ble ansett som dødelig og pasienten etterlatt på et felthospital. Neste dag ble han tatt til fange, men utvekslet 17.7., altså fortsatt i live, til tross for transport m.m. Det anføres at man ikke så noen tegn til peritonitt. Den 1.10. ble han operert ved at beinfragmenter ble fjernet gjennom såret på forsiden. Allmenntilstanden må imidlertid ha vært ganske god. Han ble forfremmet til oberst og gjenopptok tjenesten i januar 1863 med et sår som var langt fra bra. Det ble en stor abscess ved fremre sår, han ble operert igjen, men ledet likevel sitt regiment ved Gettysburg.
I januar 1864 fikk han en stor abscess ved bakre sår. Da ble det lagt et dren tvers igjennom kroppen langs hele prosjektilets vei. Tilstanden bedret seg, men da bildet ble tatt i august 1865, over tre år senere, hadde han fortsatt et tynt dren, og det var lett sekresjon.
Pasienten var for øvrig blitt brigadegeneral, deltok i flere slag og ble også skutt gjennom høyre underarm og fikk en granatskade i siden.
Den andre pasienten, menig F. 19 år gammel, ble såret den 30.11.1864 ved at en muskettkule gikk gjennom høyre lår fra innsiden og ble sittende under huden på utsiden der den ble fjernet ved insisjon. I flere måneder ble beinet immobilisert med forskjellige typer skinner m.v. Da han ble innlagt i et militærhospital i Washington mai 1865, var frakturen i og for seg tilhelet, men benet var blitt 7 tommer kortere, og øvre femurfragment stakk ut gjennom huden like ovenfor ytre femurkondyl. Det tok tid å behandle såret, men da bildet ble tatt 15.8.1865, var det god arrdannelse. Menig F’s allmenntilstand var god, bruddet stabilt, og han kunne gå med krykker.
Det gikk relativt bra med pasientene på disse og de andre bildene i pakken. De var imidlertid neppe representative. Tapene i borgerkrigen var meget store på begge sider. Hele 40 % døde og sårede var det av dem som deltok. Ca. 617 000 ble drept og ca. 500 000 skadet, all sanitet og kirurgi til tross.
Tidsskr Nor Lægeforen 1991;111:657,659.