Hygieia og Gustav Klimt

Sunnhet og legekunst symbolisert ved Æskulaps datter Hygieia, pryder Tidsskriftets forside. En staselig, selvsikker kvinne, uutgrunnelig og mystisk med sine attributter slangen og skålen stilisert arrangert. Hun er malt i årene 1900 – 07 av den østerrikske kunstner Gustav Klimt (1862 – 1918), og bildet bærer umiskjennelig preg av tidens nye retning, art noveau.

Denne Hygieia (fig 1) har en dramatisk historie, både kunsthistorisk og politisk. Hun inngår som en del av en større komposisjon, et oljemaleri i størrelse 430×300 cm med tittelen Medisin (fig 2). Dette skulle være en av flere dekorasjoner i den store aulaen ved Wiens universitet.

Den nye universitetsbygningen var ferdig i 1883 (1). Det ble bestemt at himlingen i den store hallen skulle gis utsmykning som symboliserte universitetet ved hjelp av allegoriske fremstillinger av dets betydning og funksjon. Rundt et sentralbilde skulle de fire fakultetene, teologi, filosofi, medisin og jus illustreres. Dessuten skulle det være 16 mindre bilder med historiske motiver.

Etter en mangeårig debatt ble det til at Gustav Klimt fikk i oppdrag å utføre ti av disse bildene, heriblant fakultetsbildene for filosofi, medisin og jus (2).

Klimt var blitt et av de store navn i tidens kunst (3). Særlig hadde hans bruk av kvinneskikkelser i sin motivkrets vakt oppsikt. Og siden mange av hans bilder er sterkt erotisk preget, vakte de også anstøt. Bildene til aulataket ble da heller ikke som myndighetene hadde tenkt seg. Det var ikke slik allegorier vedrørende et universitet skulle være.

Forargelse fulgte da utkastene tok form og bildene ble ferdige. Oljemaleriene som skulle ha vært montert i aulataket, ble utstilt, kritisert og diskutert. Og de kom aldri opp.

Historien om maleriet Medisin begynte egentlig med bildet som skulle symbolisere filosofi. Klimt arbeidet med dette først (1899 – 1907). Det var så allegorisk at det stred mot så vel professorenes selvbilde som oppfatningen av hva filosofien var og stod for. Da bølgene omkring filosofibildet hadde lagt seg, var det maleriet for medisin som stod for tur til å bli utstilt. (1901). Nå ble det strid igjen.

Maleriet Medisin, som Hygieia (fig 1) er et utsnitt av (fig 2), har i sin høyre del en naturalistisk, men diffust fremstilt menneskemengde, klumpet sammen i et fortvilet kaos. Til venstre i bildet, svevende fritt i rommet, sees en naken, ung kvinne som det fra mengden strekkes en mannsarm mot. Nederst i bildet stiger imidlertid Hygieia opp, myndig og utilnærmelig, fra en annen verden. Jugendpregets sikre linjeføring danner er en stilmessig kontrast og understreker hennes rolle.

Men hva gjør Hygieia? Gir hun slangen vann fra skålen, vann fra elven Lethe i dødsriket, vann som får de døde til å glemme sitt jordiske liv? Glemme lidelsen og elendigheten?

Det eneste bildet som bringer håp, som fører livet videre, er kvinnen til venstre., kvinnen som dominerer den åpne flaten, står utenfor og representerer fruktbarheten og slektenes gang.

Lysets seier over mørket skulle være et overordnet tema for auladekorasjonene. Til det passet Klimts kunstverk dårlig. Hvor fornemmer vi den fremadskridende og prestisjefylte medisinske vitenskap med sine seirer til menneskehetens beste? Isteden finner vi pessimisme, gru og død. Og kanskje en hentydning mot en verden der det er det kvinnelige som gir kontinuitet og fremtid(3).

Skisser til maleriets naturalistiske skikkelser førte i det puritanske Wien til konfiskasjon av tidsskriftheftet da det ble trykt i Ver sacrum. Kampen om Klimt kom helt opp på regjeringsplan. Og noe professorat ved kunstakademiet fikk han aldeles ikke.

Vi behøver neppe undres over at det tredje fakultetsbildet, om jus (1903 – 07), ble like provoserende, kanskje verre.

Klimt brakte penger til veie fra sine velgjørere og betalte sitt honorar tilbake. Bildene ble å finne i private samlinger. Men tiden gikk, og da Østerrike var blitt en del av Hitlers rike, ble de overtatt av staten, fordi de var jødisk eiendom. De ble innlemmet i det statlige østerrikske kunstgalleri.

Den annen verdenskrig kom også til Wien. På grunn av faren for bombeangrep ble galleriets kunstverk evakuert til Immendorf-slottet i Niederösterreich. Men den 8. mai 1945, under den tyske tilbaketrekningen, satte SS-tropper fyr på slottet for å hindre at kunstskattene som var lagret der skulle havne i sovjetiske hender.

Derfor har vi bare fotografier som kan minne om Klimt og fakultetsbildene. Originalene falt som offer for den meningsløse ildspåsettelsen. Forsidebildet (fig 1) er i og for seg sjeldent, ettersom det er en reproduksjon av et fargefotografi. Av selve komposisjonen finnes bare svart-hvitt-bilder (fig 2). Og bildet av det planlagte aulataket (fig 3) er en fotografisk rekonstruksjon av hvordan det kunne ha blitt.

Både klimtbildenes mottakelse og deres endelikt er kulturhistorisk tankevekkende.

Kanskje fortjente begge deler å bli glemt? Med tiden vil dråper fa Hygieias beger hjelpe oss med det.

Tidsskr Nor Lægeforen nr 16, 1999; 119: 2309 – 10.