Innsikt i analyseprosessen

Tolkningen av materialet vil være avhengig av spørsmålene som stilles, hvilket perspektiv en har og valg av analysemetode. Metodelitteraturen forklarer de ulike trinnene i analyseprosessen, men inneholdt lite om hvordan en kunne holde orden på tanker og endringer underveis. Forskningsprosessen skal være robust og transparent, og avgjørelser tatt underveis synliggjort så en annen forsker kan se hvordan prosedyren har vært. Om kvalitative studier skriver Malterud at:» Different researchers might access different, although equally valid, representations of the situations studied.» (1). Det at samme datamateriale kan gi ulike funn gjorde det for meg enda viktigere å være transparent på valg jeg gjorde underveis i analyseprosessen. I vårt prosjekt valgte vi systematisk tekstkondensering som analysestrategi (2). Nedenfor beskriver jeg trinnene i systematisk tekstkondensering, hvordan jeg brukte analyselogg for å dokumentere prosessen, framgangsmåten vi fulgte og funnene vi gjorde. Til slutt beskriver jeg mine tanker og refleksjoner underveis og i etterkant.

Helhetsinntrykket

Hensikten med første analysetrinn er å bli kjent med materialet. Fokusgruppene med kronisk utmattelsessyndrom- pasienter handlet om deres erfaringer med fysisk aktivitet. Før gjennomføring av intervjuene hadde vi skrevet ned egen forforståelse (hva vi trodde vi ville finne), og umiddelbart etter intervjuene ble tanker diskutert og nedtegnet. Dette sammen med grundig gjennomlesing av transkriptene utgjorde grunnlaget for å skrive ned egne forslag til tema. Medforfatter gjorde det samme og på første analysemøte hadde vi med de utarbeidede forslag til tema. Temaene ble grundig diskutert for så i fellesskap å bestemme førsteutkast til felles tema. Vi brukte analyseloggen til å begrunne og definere temaene som vi hadde forhandlet fram på bakgrunn av gjennomlesning av helhetsinntrykket fra intervju situasjonen og gjennomlesning av transkriptene, og ytterligere endringer ble dokumentert. I tillegg ble problemstillingen for prosjektet reformulert og begrunnet (3).

Disse temaene er ikke utarbeidet ved hjelp av systematisk refleksjon, men representerer et første intuitivt og databasert steg i organiseringen av materialet (2, s 101). Det var en nyttig start på analysen å dokumentere disse første tentative temaene og hvordan vi samlet oss om en felles forståelse av tema. I etterkant har det derfor vært lett å følge egen tankerekke. Dette trinnet var som å bade i materialet, og det hadde vært enkelt bare å oppgi hva som dukker opp av tema (3). Ved å diskutere «emerging themes» med en annen og skrive ned våre felles tema og tanker rundt dette blir det lettere å se den røde tråden. Hvordan en skal dokumentere valg som tas er et gjennomgående problem uansett hvilken metode en bruker. I Grounded Theory vises det til bruk av memoer for å hjelpe forskeren å finne «emerging themes» (4). Ved å skrive ned de avveininger, endringer og beslutninger som gjøres løpende kan det bli enklere å se hvordan ulike mønstre kan utvikle seg.

Meningsbærende enheter – fra tema til koder

Det andre trinnet i analysen har som hensikt å organisere den delen av materialet vi ønsker å se nærmere på (2). Her utvikler vi våre hovedmønstre fra temaer til koder. I dette prosjektet hadde vi et overkommelig datamateriale og valgte å bruke «klipp-og- sorter» metoden. Vi klippet ut tekstbitene som hadde en selvstendig mening i forhold til prosjektets problemstilling, også kalt meningsbærende enheter. De meningsbærende enhetene diskuteres og med utgangspunkt i temaene begynner systematiseringen. Dette kalles koding.

Gjennom kodingen av de meningsbærende enhetene utviklet vi det opprinnelige tema «Betingelser for god aktivitet» til «Å bevege seg». Dette ble beskrevet i analyseloggen på denne måten:

Kodearbeidet skal sortere og samle alle de meningsbærende enhetene som har noe viktig til felles i koder som raffineres fra de opprinnelige temaene. Ved å dokumentere endringer og valg i analyseloggen kunne vi følge vår egen tankerekke i etterkant. Et uttrekk fra analyseloggen viser hvordan en gruppe meningsbærende enheter ikke foreløpig har fått noen plass

Denne koden endte som en undergruppe under koden:«Review of energy usage may adjust expectations, diminish stress load and assist in achieving the right balance» (5).

Ved å være eksplisitt på valg og begrunnelser og registrere hvordan de viktigste mønstrene utvikle seg, har det i etterkant vært enkelt å gå tilbake når vi har undret oss over hvorfor ulike koder og kodegrupper ble utviklet. Det har også vært lettere å gå ett skritt tilbake og to skritt fram når vi har sett at en kode kanskje ikke har vært helt vellykket eller fanget med tilstrekkelig klarhet det fenomenet vi ønsket å undersøke. På denne måten ble kodene videreutviklet helt til artikkelen ble sendt inn. Veien fra «Å bevege seg» til koden «Ownership, enjoyment and responsible use of energy» lar seg følge i analyseloggen ved at endringer og valg er beskrevet underveis (5).

Kondensering – fra kode til mening

I trinn tre skulle vi abstrahere den kunnskap som hver av kodegruppene representerer (2, s 106). I analysestrategien systematisk tekstkondensering gjøres dette ved å lage en fortelling i jeg form (‘kondensat’) som inkluderer alle de meningsbærende enhetene i hver av kodegruppene, med undergruppene som avsnitt. Prosessen er ikke lineær – hver gang vi oppdaget at en kode burde raffineres, gikk vi tilbake til trinn to. På denne måten ble kodegrupper og undergrupper reorganisert og titler endret ettersom analysen gikk videre.

Kodegruppen Å BEVEGE SEG har endret navn til TRENING og inneholder undergruppene aerob aktivitet (tur, gange, ski styrketrening) og stabilitetstrening, bevisstgjøring og passiv behandling: basseng (Qigong, Feldenkreis, fysioterapi). Kondensatet for sistnevnte ser slik ut:

Ved å skrive kondensatet som en førstepersonsfortelling ble materialet veldig nært, og det ble lettere å sikre seg at alt vi hadde regnet som meningsbærende enheter ble inkludert i analysen og havnet i riktig kodegruppe. Da vi på denne måten kondenserte historiene fra intervjuene, så vi for eksempel tydelig at vi ikke måtte avgrense fysisk aktivitet – verken god eller dårlig – til treningsrommet. Vi begynte å få øye på mønstre som kunne tyde på at tilsynelatende samme aktivitet virket forskjellig avhengig av om det var plikt eller lyst. Alle de ulike kodegruppene refererte tydelig tilbake til det empiriske materialet og slik ble det mulig å gå tilbake i egne beslutningsprosesser. Målet var å sikre at analysen formidlet det informantene hadde fortalt og ikke det vi trodde de hadde fortalt.

Sammenfatning – fra kondensering til beskrivelser og begreper

I analysens fjerde trinn skal bitene settes sammen igjen – rekontekstualisering. Funnene skal sammenfattes i form av gjenfortellinger som kan legge grunnlag for nye beskrivelser eller begreper som kan deles med andre (2). Dette gjorde vi i tredjepersons form og skrev direkte på engelsk da dette var språket vi skulle bruke i publikasjon. Når sammenfatningen for hver kode og kodegruppe var ferdig, valgte vi ut et treffende sitat som eksemplifiserte teksten best mulig.

Sammenfatning av kodegruppen «trening» og subgruppen «aerob aktivitet og stabilitetstrening» ble slik:

Denne ble videreutviklet språkmessig og innholdet pusset på og revidert slik at den nå ser slik ut:

Materialet ble skrevet om utallige ganger, men ved å ha analyseloggen som en «decision audit trail» var det mulig å sjekke at tolkninger og funn fortsatt var forsvarlig dataforankret og formidlet hva informantene faktisk hadde sagt. En kollega sa det på denne måten » «Veldig nyttig, en ser liksom hvert trinn klarere, i stedet for å revidere og revidere så har en det liksom fortløpende og kan raskt ta et kikk bakover hvordan kategorier utvikler seg.»

Oppsummering

Analyseloggen er for meg et redskap slik at forskningsprosessen kan bli gjennomsiktig og etterprøvbar. Det var et redskap som var nyttig for å se

• utvikling og endring av tema

• utvikling av koder og subgrupper

• hvordan datamaterialet brukes

• overgangen fra datamaterialet til den abstraherte teksten

• alle endringer underveis

Analyseprosessen blir mer transparent ved at begrunnelser for valg og beslutninger i alle faser blir loggført. Dette er i tråd med erfaringer jeg har fra sekundærforskningen. I en systematisk oversikt er det et krav at alle stegene i prosessen er transparente og etterprøvbare. Ved å bruke analyselogg ved kvalitative analyseprosesser er det enklere for medforskere å følge den analytiske tankegangen, slik at en oppnår transparens i forhold beslutningsgrunnlag og valg. Etterprøvbarhet er ikke et mål innen kvalitativ forskning, men analyseloggen kan gi både forsker og medforsker innsikt i perspektiv brukt og hvordan det er reflektert rundt avgjørelser. For en novise i analyse av kvalitative data har analyseloggen vært en måte å strukturere arbeidet og en måte å få dokumentert avgjørelser. Det er et hull i metodelitteraturen at ikke denne prosessen er beskrevet på en enkel og forståelig måte.