Tobakkskontroll

I dag er infrastrukturen for tobakkskontroll i de to land mer preget av likheter enn forskjeller (3). Likevel har myndighetene i Danmark konsekvent iverksatt sine tobakksrestriksjoner seinere enn i Norge, samtidig som tiltakene gjennomgående har vært mer liberale i sin utforming. Eksempelvis ble tobakksreklame og sponsing totalforbudt i Norge i 1975. En tilleggshjemmel som forbød reklame for andre produkter som bar tobakksnavn (Marlboro klær, Camel sko, Barcley klokker etc.), ble inkludert i loven fra 1997. Til sammenligning ble reklamerestriksjoner innført i Danmark først i slutten av 1980-årene. Der satte reglene et forbud kun mot reklame i etermedia og ungdomsrettet reklame, men åpnet for at tobakksindustrien fortsatt kunne avertere sine produkter – riktignok under selvpålagt justis – i printmedier, ved sponsing og ved annonsering av andre vareslag produkter med tobakksnavn (indirekte reklame). En innstramning av loven skjedde i 2001.

Helseadvarsler på pakkene har eksistert i Norge siden 1975, og blitt revidert flere ganger med nye tekster, plassutvidelse og krav til rotasjon. Innholdsdeklarasjon ble også innført i 1975. Danmark er underlagt EU’s regelverk på området, og et direktiv fra 2001 satte krav om helseadvarsler på pakkene. Norge innførte en 16 års grense for kjøp av tobakk i 1975 og økte aldersgrensen til 18 år i 1996. Et forslag om lisensiering av tobakksforhandlere er under politisk behandling. Danmark hadde ingen aldersgrense for kjøp av tobakk inntil 2004 da landet fikk en 16års grense.

En lov som beskytter allmennheten mot passiv røyking ble innført i 1989 i Norge. En lignende – men mer liberal – bestemmelse ble først innført i 1995 i Danmark, siden innstrammet i 2000. I Norge ble den lovpålagte retten til røykfri luft utvidet til å gjelde serveringsbransjen i 2004. Dette er foreløpig ikke skjedd i Danmark.

I tillegg har prisutviklingen på tobakk i Norge vært høyere enn i Danmark. Nominelt kostet en 20-pakning i Norge i 2005 nær det dobbelte av prisen i Danmark. Kontrollert for kjøpekraft var norsk pris ca 60 % høyere enn dansk (4). En norsk industriarbeider med gjennomsnittslønn arbeider i 38 minutter for å tjene en sum ekvivalent med prisen på en 20 pakning Marlboro, mens arbeidstiden for en dansk industriarbeider kun er 23 minutter (5).

Tobakksforbruk

I tidsrommet 1970 – 2003 har begge land hatt vesentlig reduksjon i det registrerte per capita (15 år +) forbruk av tobakk. I Norge har nedgangshastigheten i perioden vært noe hurtigere (-49 %) enn i Danmark (-32 %). I 2003 var gjennomsnittsforbruket av tobakk i Danmark 1 515 gram per innbygger over 15 år, mens tallet var 932 gram i Norge* Vekten av en sigarett er satt til 0,65 gram. (6). I Norge er det imidlertid avdekket et økende forbruk av tobakk fra uregistrerte forsyningskilder (grensehandel, tax-free salg og smugling) gjennom de siste 15 år (7). Trolig ligger det reelle konsumet ca 30 % høyere enn det registrerte innenlandske salget – altså nærmere 1 250 gram. Prisforskjellen på tobakk mellom Danmark og Tyskland er mindre enn den mellom Sverige og Norge (4), og danskenes grensehandel må følgelig antas å være en beskjeden forsyningskilde.

Sammensetningen av tobakksforbruket er ulikt i de to land. I Danmark utgjorde salget av fabrikkframstilte sigaretter 72 % av tobakksmarkedet i 2003, mens pipe-/rulletobakk hadde en fraksjon på 24 %. Markedsandelen for sigarer og sigarillos ble redusert fra 24 % i 1970 til 4 % i 2003. I Norge har rulletobakk (46 %) fortsatt noe større markedsandel enn sigaretter (41 %), men produktet har likevel tapt mye av sin markedsposisjon. Den idealtypiske rullerøykeren er nå en eldre mann med kort utdanning, lav inntekt og manuelt arbeid bosatt i ei Finnmarksbygd. Personen verdsetter framtidig helse lavt, han har en sterk røykeidentitet og har utviklet grad av psykologisk reaktans i vurderingen av tobakkspreventive tiltak (8).

Snus

Omsetningen av snus utgjorde 12 % av tobakksmarkedet i 2003 i Norge, og produktets salg har vært sterkt voksende de siste fem år (6). Hver fjerde mann under 45 år bruker snus i Norge (9). Snusbrukeren er en yngre, urban mann bosatt i Trøndelag eller Oslo/Akershus med høy helsebevissthet og utdannings- og inntektsnivå som gjennomsnittsbefolkningen eller over (9). Attraktive sosiodemografiske karakteristika ved dagens snusbrukere gjør de til effektive bortlæringsagenter for videre spredning. Økningen i snusforbruket i Norge skyldes også et økende fokus på passiv røyking som samfunnsproblem og den påfølgende innføringen av røykfrihet på stadig flere sosiale fellesarenaer. På disse tas snus i bruk som nikotinsubstitusjon. Dessuten har aggressive antirøykkampanjer – med bruk av bl.a. fryktvekkende informasjon – økt antall slutteforsøk blant røykerne, og i Norges anvendes snus som avvenningsmetode i like stort omfang som nikotinholdige legemidler. I tillegg har tobakksindustrien utviklet såkalte «startpakker» til ungdom, der snusen er tilsatt frukt- eller lakrissmak, pakket inn i små porsjonsposer og fremlagt for salg i glamorøse plast- og metallesker (9).

I Danmark og resten av EU utenom Sverige, har snus vært forbudt siden 1992. Forbudet frarøver røykerne tilgjenglighet til et mindre farlig substitusjonsprodukt og kan oppfattes som en neglisjering av forbrukernes rett til å gjøre informerte valg (10). Selv om snus ikke er risikofritt, er den individuelle helserisikoen ved bruk langt lavere enn ved røyking (9). Betraktet i et folkehelseperspektiv er det imidlertid ulike oppfatninger om snusbruk bidrar til skadereduksjon.

Røykevaner

Masseutbredelsen av røyking i Danmark og Norge startet da sigarettmaskinen ble tatt i bruk for ganske nøyaktig 100 år siden. Produksjonsmengden økte sterkt og tilbudsoverskuddet ble forsøkt solgt med prisreduksjoner og intensivert markedsføring hvor sigarettene signaliserte modernitet, raffinement og eleganse. Reklamekrigen inntraff i et informasjonssamfunn hvor helseopplysning og forbrukerbeskyttelse foreløpig var fraværende. Sigarettene ble først adoptert i det mannlige urbane borgerskap, og bredte seg derfra til andre sosioøkonomiske grupper. Tidlig-adoptørenes sosioøkonomiske status gjorde dem til effektive læringsmodeller og bidro til spredning også i andre befolkningsgrupper. I 1950-årene hadde røyking nådd epidemiske proporsjoner blant menn (11). Figur 1 viser at ca 85 % av danske menn og ca 80 % av norske menn født 1925–30 noen gang har vært røykere. Kvinnerøyking begynte først å tilta noen tiår seinere. Introduksjonen skjedde i samme sosiale rekkefølge, men omfanget nådde aldri opp på det nivå menn hadde hatt. Som i de fleste andre protestantiske OECD-land med en sigarettepidemi av tilsvarende varighet, er røykingen i Danmark og Norge i ferd med å forlate arenaen i samme sosiale orden som den ble introdusert for 100 år siden.

I 2004 var innslaget av dagligrøykere i Danmark 28 % (N=618) blant menn og 23 % (N=535) blant kvinner i aldersgruppen 13–84 år (12). I Norge var andelene henholdsvis 25 % (N=657) og 25 % (N=690) i aldersgruppen 16–74 år (SIRUS, upubliserte data). Utbredelsen av røyking var i begge land signifikant høyere blant middelaldrende, i befolkningslag med kort utdanning og blant skilte/separerte. I Danmark ble det observert små regionale forskjeller, men hovedstadsområdet hadde noe lavere forekomst av røyking. Dette siste var også tilfellet i Norge, der røyking hadde størst utbredelse i Finmark. Tabell 1 viser at Danmark har en høyere andel storrøykere enn Norge.

Kjønn, alder og kohort

Figur 1 viser at utbredelsen av daglig sigarettrøyking i år 2000 var noe større i Danmark i de eldste alderskohorter blant menn, mens innslaget blant yngre menn var noenlunde likt i de to land (13). Figuren viser også at andel menn som noen gang har røykt var høyere i Danmark i alle kohorter, unntatt generasjonen født mot slutten av 1950-årene hvor tallet var likt. Arealet mellom stiplet linje og hel linje representerer den andel som har sluttet å røyke. I de tidligste kohortene var denne avstanden større for norske enn for danske menn. Blant eldre menn har altså slutteraten vært større i Norge enn i Danmark. I yngre kohorter ble det ikke funnet noen forskjell.

For kvinner i begge land var innslaget av røykere betydelig lavere enn blant menn i de eldste kohortene. I kohorter født etter 1950 var det ikke lengre ulikheter mellom de to kjønn. Også blant kvinner var andel daglig røykere og noen gang røykere i de eldste kohorter markant høyere i Danmark enn i Norge (fig 2). Forskjellen avtok med suksessivt yngre kohorter, og for kvinner født etter 1950 var ulikheter i røykevaner mellom de to land utlignet.

Forskjellen i røykevaner mellom eldre kvinner i Danmark og Norge som ble observert i år 2000, gir kanskje uttrykk for en landsspesifikk periodeeffekt. Oppstart av røyking skjer som regel i løpet av tenårene, og i den historiske periode hvor dagens 70–75 åringer var unge og i en potensiell eksperimenteringsfase var kanskje det normative klima for kvinnerøyking ulikt i de to land. I 1940-årene var kvinnerøyking fortsatt et normativt overtramp i Norge som signaliserte umoral og promiskuitet. I denne situasjonen var tobakksindustrien engstelige for å krenke den allmenne bluferdighet ved å reklamere direkte overfor kvinner. Markedsføringen var nesten utelukkende rettet mot menn. Dessuten deltok norske kvinner lite på samfunnsarenaer som kunne virke sekulariserende, normnedbrytende og røyke-rekrutterende (11). I Danmark var kanskje normene for kvinnerøyking noe mer liberale?

Røykeslutt

Tabell 1 demonstrer at det er systematiske forskjeller i slutteaktivitet mellom norske og danske røykere. I Norge har flere gjort forsøk på å slutte å røyke og intensjonen om å slutte er mer utbredt. De norske slutterne benytter også hyppigere nikotinholdige legemidler. I de seinere år har Den norske lægeforening stått i spissen for å bygge opp en beredskap for røykeslutt. Tabellen indikerer da også at norske oftere enn danske røykere blir screenet for tobakksvaner av helsepersonell. Tilgjengeligheten til profesjonell hjelp for røykeavvenning i nærområde rapporteres å være lavere i Danmark enn i Norge.

Beskyttelse mot passiv røyking

I Norge oppga seks av ti arbeidsaktive at deres arbeidsplass hadde røykfritt inneklima. Fem av ti nordmenn bor i husstander som praktiserer regler for røykfrihet (tab 2). I Danmark var tallene henholdsvis 26 % og 23 %. Tre ganger så mange danske arbeidstakere oppga at de var eksponert for passiv røyking på arbeidsplassen. Resultatene indikerer at beskyttelsen mot passiv røyking er mer institusjonalisert i Norge.

Lungekreftinsidens

Den påviste ulikheten i noen-gang-røyking mellom danske og norske kvinner født i perioden 1925–30, kan være årsaken til forskjellen i lungekreftinsidens i denne kohorten. Antall årlige nye tilfeller av lungekreft blant norske kvinner som befant seg i aldersgruppen 70 – 74 år i perioden 1997–2001 var ca 140 per 100 000 (14). Tilsvarende tall for danske kvinner var over 200 per 100 000 (15). For yngre kvinner var innsidens av lungekreft noenlunde lik mellom Danmark og Norge, noe som korresponderer med sammenfallet i røykevaner i disse kvinnegruppene.